God kveld, forresten. Klokken er fredag aften og her er nytt fra søkemotorene: Det fungerer altså slik, for nye lesere: Jeg får via statistikkverktøyet vite hvordan folk havner her på bloggen, hvor i verden de sitter, hva de søker på. Slike ting. Blant annet altså hvilke ord og uttrykk som brukes for å komme hit. Da tar vi et lite utvalg søk fra sist uke, her er det endel å gripe fatt i:
«Fuck månen»: Neimmen, sånt må du da ikke si. Det finnes mange, mange pene ting å si om månen. Jeg antar at du som forbannet månen har lest blogginnlegget om månetyven. Jeg sier aldri fuck månen.
«Proaktive jenter»: Ja. Hva skal man si, noen eksempler, kanskje? Werna Gerhardsen. Bertine Zetlitz. Min kusine Maya. Anne Aasheim. Edith Randa. Sånne fine folk.
«Fortell meg om ferie»: Ja, det kan jeg godt. Det finnes en liten gresk landsby på nordkysten, fastlandet, mot grensen til Albania, der vil du finne gode dager. Landsbyen er ikke stort større enn Honningsvåg, og de to byene har visse fellestrekk: Alminnelig hverdagsliv sommer som vinter, men vinterstid er både Honningsvåg og Parga i en slags dvale før neste sesong. Ikke dvale i den forstand at det ikke skjer noe, men tempoet er noe lavere, pulsen slår saktere. Ingen kan holde høyt tempo hele tiden, det ville blitt for slitsomt. Honningsvåg og Parga har flere ting til felles: For det første solen. For det andre fiskeriene: Både Parga og Honningsvåg er egentlig fiskevær. Til Parga kommer folk for å kjenne middelhavssolens brennende hete, til Honningsvåg kommer turistene for å se midnattssola på Nordkapp. Jeg har opplevd begge deler, og kan varmt anbefale begge ytterpunktene. Slik ser det ut i Parga når kveldssolen har sunket i havet og dratt til Honningsvåg, jeg tok bildet med kløende solvarme over solbrune sommerhender:
Ikke spesielt ulikt Honningsvåg i geografi heller, ikke sant, dere som har vært i Honningsvåg? Sånn. Nå har jeg fortalt om ferie. Neste, værsågod.
«Hva skjer med tenner vist man ikke pusse?» Etter rettskrivingen å dømme er du som søkte på dette et lite, forskremt barn. Velkommen hit. Jo, det kan jeg fortelle deg, lillegutt, kom bare nærmere, så skal onkel fortelle deg noe: Hvis du ikke pusser tennene kommer de til å løsne og bli brune, så faller de ut, én etter én, og når du er tolv år får du gebiss. Vet du ikke hva gebiss er, lillegutt? Det er løstenner som du må legge i vann hver aften før du legger deg, og du kan bare spise havregrøt. Havregrøt til morgen, middag og kveld, lillegutt. Aldri mer taco på fredag. Aldri mer nøtter på julaften. Når alle de andre spiser påskemarsipan, må du slurpe havregrøt. Så puss tennene dine. Gå på badet nuh. Og deretter marsj i seng.
«Morgenklubben med Loven & co podcast»: Nei, det har vi dessverre ikke lov til. Årsaken er at rettighetsorganisasjonene og media ikke har kommet til enighet. Dette er også grunnen til at flere av NRKs podcaster er stanset. Vi på gølvet håper på en snarlig løsning.
«Er orgel tungt å synge til?» Det vet jeg ikke, noen som kan svare på dette? Jeg tror kanskje det er det, hvis man dømmer etter allsangen i kjerka søndager klokken 11.
«Norges egentlige nasjonaldag er i november»: Sludder og pølsevev.
«Skrift på kvittering falmer»: Ta kopi.
«I dag står flaggstangen naken»: I dag, ja. Men ikke i går. Henviser til diktet av Nordahl Grieg.
Var det mer da? Dette var søkemotornytt.
Holder med deg om Parga. Fin by. Dog, mister det litt av sin sjarm når alle kelnerene snakker svensk, selv om de er greske.
Ja, noen av dem snakker svensk som Svend Høgda, ganske forferdelig knoting. Be dem slå over til tysk. God sprogtrening. De snakker godt tysk, og gjør det mer enn gjerne. Gresk er noe mer hardcore, anbefales ikke hvis man ikke har kunnskaper utover parløren, noe jeg ikke har.
Huskelapp: Ikke gå på bystranda, la den dø en sakte død, og væffal ikke til skrekkelige Valtos. Dra heller til Lichnos. Ta også turen til fortet ca en halvtimes kjøring nordover. Fantastisk utsikt. Ha med valuta og kjøp ferske og tørkede urter fra damene som står i borggården.
Å bli nevnt sammens med Bertine Zetlitz om «Proaktive jenter» er noe av det beste kompliment en kan få… Jeg føler at mine fjær bruser euforisk, så man bør vel ut å lufte sine englevinger! Takk, Jakob! 🙂
Sånne som deg gjør Oslo glad, Maya! Luft englevingene og kos deg 🙂
Åhh… Du er en mester med ord, kjære fetter! Men jeg tar det til meg, – tvert… tusen takk! 😀
Etter å ha lest et ukjent antall glitrende innlegg på denne bloggen, vil jeg herved utfordre deg til følgende øvelse:
18. august starter fotballsesongen i England – fotballens fødeland.
Ut fra min kjennskap til Mr. Arvola, er fotball ikke blant dine favorittøvelser.
Om du derimot velger å se vekk fra fotballen (altså det som skjer på den grønne matta i 2 x 45 minutter + overtid), og velger å konsentrere deg om det rent sosialantropologiske fenomenet som kalles fotballfans, kan du få en opplevelse som du sent vil glemme.
Du må gjerne ta kontakt for gode råd.
Godeste Allan,
du har helt rett. Fotball er ikke mine favorittøvelser, jeg måtte bortimot ha egen coach under programledelser i NRK Troms og Finnmark på sending, anretningene til sportsreporteren i Tromsø var fabelaktige, og jeg framstod som en miks mellom Arne Scheie og Drillo. Magisk. Sannheten var jo at jeg ikke hadde – eller har – peiling. Varm takk til sportsredaksjonen for god bakgrunnsinfo.
Dette skal jeg i sannhet se nærmere på. Jeg har forøvrig mye annet på Englands-lista som kan kombineres med det. Takk, Allan!