Luskeren på Bjåstad

Hvem er det som lusker rundt på Sunnmøre natterstid? Man kan stille seg dette spørsmålet etter å ha lest politiloggen for politidistriktet her forleden: «Innkom melding om ukjent mannsperson som gikk og lusket i området Bjåstad på Hareid. For melder kunne det se ut som om han hadde interesse for beboernes garasjer.»

Å luske er i følge Bokmålsordboka en ganske lyssky aktivitet. Synonymer for å luske er «ligge på lur», «gå forsiktig for ikke å bli oppdaget», «snike seg», «lure seg». Ordet stammer fra lavtysk, men jeg finner ikke noe nåværende verb «zu lusken» i tyske ordbøker. Kan dette bety at tyskerne har sluttet å luske, og istedet går seg små, koselige natteturer? Rusler litt rundt, plystrer litt atonalt og kikker opp i lufta? Det er dårlig nytt for norske landsbygder med angst for fremmede som sniker seg rundt om natten. Kanskje det er slik på Sunnmøre, som ute i den store verden forøvrig, at man må senke skuldrene litt og ikke ringe politiet og påstå saker og ting.

Det er faktisk ikke forbudt å luske. Jeg har sjekket lovverket: Lovdata har ingen oppførte straffebestemmelser mot lusking. Men hva om luskeren hadde sluttet med sin formodentlig atonale plystring, tatt blikket fra himmelens sky og rettet sitt luskete blikk mot de bekymrede Bjåstad-beboeres vinduer, med andre ord tatt steget over til å bli kikker? Ja, se dét: Det er det derimot visse bestemmelser mot, men selv der må det ganske mye til for å bli dømt. I en dom fra Høyesterett datert 13.10.2003 finner jeg en lusker som ble kikker, hør, I,  på Mørekysten: Mannen fant ut at naboene så pornofilm natterstid, han lusket seg ut og ble oppdaget av de samme naboene, som anmeldte ham etter straffelovens § 201 bokstav b og § 325 første ledd nr. 5. Han ble domfeldt i tingretten, anket saken og ble frifunnet i lagmannsretten. Naboene trakk ham deretter for Høyesterett, men der er dommen klar, han ble frifunnet, jeg siterer: «Det forhold at personene i stuen så på en erotisk eller pornografisk film gjorde heller ikke handlingen seksuelt krenkende for dem. Etter § 201 bokstav b kreves noe mer enn å oppsøke en situasjon hvor A kunne iaktta parets eventuelle reaksjoner på filmen. Det ble også lagt vekt på at paret hadde ikke gjort noe for å beskytte sitt privatliv mot innsyn fra en vei like ved huset.» Skriver Høyesterett.

Jeg er noe usikker på hvordan man kan konkludere etter dette, men det kan være fristende å prøve seg på en oppsummering: 1. Det er ikke forbudt å luske. 2. Har du først brukt tusenvis av kroner på ny tv og skal se saker og ting, bruk gjerne en hundrings på rullegardin, også. Sier Høyesterett.

Hvordan det gikk med luskeren på Bjåstad? Forduftet som dugg i sommerværet: «En politipatrulje ble sendt mot stedet, men så intet mistenkelig», står det til sist i loggen.

1 tanke om “Luskeren på Bjåstad

  1. Da jeg var i «rampestrek»-alderen, hadde vi det veldig gøyalt med noe vi kalte for «røkking». Hjemme hos oss var det ikke epler å gå etter på «epleslang», poteter og kålrabi var ikke noe å trakte etter, men altså «røkking». Det var morro.

    «Røkking» er noe så enkelt som å feste svart tråd i vindushaspen og gjemme seg. Så røkker man i haspen slik at det blir lyd inne i huset. Om de inne ikke reagerte, så var det ikke morsomt, men om de kom løpende etter oss, så ble det plutselig veldig morsomt. Jo større sprinter som bebodde huset og som ville løpe ute i mørket en sen høstkveld, jo bedre.

    Så til det som var enda morsommere for oss rampegutter. Det her var i den tiden at det plutselig var mulig å få kjøpt lommelykter med 4 (fire) batterier, ja tenk, fire batterier, og de lyste skikkelig skarpt. Når sprinteren trodde at han nå kunne få has på en av «rampeguttene» så lyste plutselig 5-6 svære lommelykter ham rett i øynene Ja, det var bare han, for det var aldri noen kvinner som gadd å bry seg om oss. For ham var det viktig å beskytte reviret sitt mot inntrengere. Det var heller ingen jenter som var med oss, bare små «rampegutter».

    I dag har «røkking» gått i glemmeboken. For det første så forsvant vindushaspene med Husmorvinduet og for det andre så har TV-spill, internett og andre aktivteter overtatt vår måte å få spenning i hverdagen. Vi fikk dog mer trening, og ingen av de som var med i gjengen da, er heller ikke dag overvektig.
    Altså en sunn «rampestrek».

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *