I Dagbladets papirutgave i dag, side ni, står en flått avbildet i makro på huet ned i menneskekjøtt. Bildet er skrekkinngytende. Det er egnet til å fremkalle akutt angst for en sommer, angst for nakne legger i duggvått gress med kaffe i kruset og papiravisen under armen, du kan få kulturdelen, så kan jeg ta økonomi mens jeg beinflørter med deg under bordet, nei, det er ikke en flått, det er bare meg, og så blir vi så kåte at vi må inn i en tur i hyttesengen, men der er det midd. Så hvor skal vi da gjøre det? Kanskje bak vedskjulet, men vent, der er det hoggorm, så der kan vi ikke stå. Okei, jeg vet hvor: nede ved sjøen. Nei, der er helvetesfisken, fjesingen, og vi kan stikke oss på giftige pigger. Så hvor skal vi da gjøre av oss? La meg tenke. I skogen. Nei, der kan det komme bjørn. Eller en mannevond elg. Dødselgen, også kalt. Du, nå vet jeg. På fjellknausen. Men man kan jo få reumatisme av det. Ja. Det har du rett i. Ja. Og blærekatarr. Ja. Nå begynner jeg å bli litt opprådd. Jeg også. Kåt fortsatt? Litt. Loftet? Fluer. Dødsfluene, også kalt. Ja, det glemte jeg. Ikke meningen å minne deg på det, sorry. Eh. Eh. Du, jeg tør ikke, jeg. Ikke jeg heller. Vi kan vel heller bare bli sittende her? Ja. Ferdig med økonomidelen?