Å vasse i halvhøyt, saftig gress. Noe med å bli eldre.

For noen tankerekker siden skjemtet jeg om alle farene ved å elske, og å bli elsket. Bare skjemt var det ikke: Jeg vet ikke om jeg orker det, ikke i en alder av snart 45: Den avstandstagenden. Forbeholdet. Gardere meg mot sjansene? Jeg tror ikke jeg orker det. Nå mer: Gripe det. Vær slik du vil være, rent innerst inne: Nå uten den delen av livet som var fryktbasert. Visse deler av livet er hastige skisser, transportetapper. Visse deler. Du vet ikke om at du er der før du har vært der. Vær der nå. Før den store transportetappen, den største av dem alle. En skisse til en vals.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *