Fra avdelingen vett og forstand, hvori opptatt nytelse

Det er mulig jeg burde ha forestillingsevne, innlevelse og begeistring nok til å forstå hva vi skal med kunnskapen om higgs-bosonet. Men jeg skal erkjenne at jeg sliter med det.

Likevel er det verdt et forsøk. Slik jeg har forstått kvantemekanikken ganske skjematisk, er det slik at man har lett etter dette i mange tiår. Nå har man antakelig funnet det, ved å sende gudvethva rundt i en diger sentrifuge. Og jeg kjenner at jeg blir utålmodig av å lese artikler om det, for ingen forklarer meg hva jeg skal med det. Jeg leter etter overskrifter, kjenner jeg, når jeg graver meg ned i kvantemekanikken. Jeg kjenner en rastløshet, lik den jeg kjente i matematikktimene som barn, over kladdebøkene. Som etterhvert går inn i frustrasjon, for jeg skjønner det ikke. Det er meningsløse rekker av ord stablet av kvantemekanikkens kjennere: De snakker om hvilemasse. De snakker om henfallshastigheter. Alle nikker megesigende: Ja, det var det vi visste, at vi nå kanskje har funnet higgs-bosonet endrer verden. Så drikker de kaffe, nikker enda mer megetsigende og sier: Tenk om verden kunne forstå det.

Ja, tenk om. Jeg skulle gjerne hatt en av dem her, så kunne jeg spurt:
– God dag, herr kvantemekaniker. Jeg ser at De er lystig i dag?
– God dag selv! Ja, lystig er den som kanskje har funnet higgs-bosonet!
– Hva kan De så fortelle om det? Jeg hører De sier at dette endrer verden?
– Ja, sannelig min hatt, skulle kvantemekanikeren sagt og lagt fra seg kvanteskiftnøkkelen, – det satt langt inne!
– Hva gjør dette higgs-bosonet med mitt liv? skulle jeg spurt.
– Spør heller hva det gjør med alles liv! skulle han svart og hoppet et kvantesprang av glede:
– Jo, nå skal De høre. Higgs-bosonet kan for det første skrelle poteter.
– Men jeg liker matlaging og å gjøre husarbeid, ville jeg replisert.
– Da kunne dere jo dele på det, ville han fortsette, – dessuten kan det danse tango.
– Ser man det. Det har jeg alltid ønsket å kunne, ville jeg svart.
– Men det er mer. Vi tror at higgs-bosonet kan gjøre en ende på alt vondt og vanskelig.
– Som hva da?
– Skape forståelse, gjøre slutt på svik og bedrag, snu klimaendringene, lege alle sår og kurere gruff.
– Det er Ali som kurerer gruff.
– Ja, så kunne de vel dele på det, da, fortsetter han ivrig:
– Skrive vakre bøker, skape storslåtte måneskinnskvelder som ved et trylleslag, tørke tårer, reparere bremseslanger, steke vafler, fortelle påkantenvitser, fyre i ovnen, forhandle med Syria, synge i dusjen, le av ingenting, slåss med bjørner, danse med ulver, stanse jordskjelv, elske høylydt tidlig en lørdag morgen, gråte av glede og deretter hvile masse.
– Jeg trodde det var snakk om hvilemasse?
– Da har De misforstått. Så. Skjønner De nå hvor fabelaktig det er at vi kanskje har funnet higgs-bosonet?
– Det var ikke lite. Ingen flere dumme formler og regnestykker?
– Ingen. Så gå nå, utbosoner det for hele verden: Vi har funnet gudepartikkelen, higgs-bosonet! Jeg glemte forøvrig å fortelle om henfallshastigheten.
– Og den er?
– Aldeles enorm.
– Mange takk, herr kvantemekaniker. Hva koster det?
– Ingenting, min herre. Det er på huset.

6 tanker om “Fra avdelingen vett og forstand, hvori opptatt nytelse

  1. Er det virkelig bare ett Higgsboson?
    Ikke rart det det var vanskelig å finne. Og så fant de det i kjelleren på lab’en. Eller de tror de fant det.
    Det er jo vanskelig å vite hva de kanskje har funnet, når de egentlig ikke vet hva de lette etter…

    Takk for en morsom historie, den var en slik historie jeg liker å lese.

Legg igjen en kommentar til Henrik Skjold Avbryt svar