Drømmefangere

I jakten på inspirasjon og letingen etter karakterer: Det hender tidvis at jeg avstandsforelsker meg i tid og rom i eldre kvinner. Møt Amelia, som dersom hun levde i dag ville vært 115 år gammel. Noe som i og for seg ikke er en komplett umulighet, det ville i så fall vært et jubileum i år, men Amelia lever ikke. Hun forsvant sporløst i 1937.

Amelia Earhart var ikke som andre kvinner på trettitallet. Ikke bakte hun cupcakes. Ikke var hun nevneverdig interessert i strikking og søm. Hun var derimot langt mer fascinert av, og dedikert til, menneskets eldste drøm, den drømmen som har løftet seg sørgmodig fra kjøkkenbenken og sengestolpene til kvinner og menn gjennom avstengte drømmer til alle tider: Å kunne fly, bort, bort. Det gjorde hun da også. Etter at hennes far hadde tatt henne med på en flydemonstrasjon i 1920 dedikerte Amelia sitt liv til flygningen: «Etter dette visste jeg at jeg måtte fly», har den unge Amelia Earhart fortalt ettertiden i nå støvete, etterlatte intervjuer. Amelia ble verdens første kvinnelige pilot som krysset Atlanterhavet.

I juli 1937 la hun ut på en av sine største drømmer: Å fly jorden rundt. Med seg i sin Lockheed L-10 Electra hadde hun navigatør Fred Noonan. Under kryssing av Stillehavet opphørte all radiokontakt med de to.

Amelia Earhart ble visstnok «sett» så sent som på midten av syttitallet. Hun hadde da, i følge ryktene, iscenesatt sitt eget havari og dødsfall, og holdt seg skjult i førti år. I følge ryktene hadde hun rømt med navigatøren da hun forsvant, det hadde hun helt sikkert gjort, sa de. Amelia Earharts skjebne, døden, var ikke nok for dem, for Amelias suksess der hun fulgte sine egne drømmer og gikk sine egne veier måtte hevnes med absurde konspirasjonsteorier som oste misunnelse og hevngjerrighet langt inn i vår tid. At hun i tillegg hadde vært uhyre tilbakeholden med å fortelle om sitt privatliv satte fart i de mest koleriske rykteflommer. Dette er ikke et innlegg i den pågående kjønnsdebatten, bare et ganske alminnelig notat om at drømmefangere har fått passene sine påskrevet til alle tider.

3 tanker om “Drømmefangere

  1. Men, hva om det stemmer? Kanskje mellomlandet hun på ei øy der hun straks ble utropt som frelser og himmelgudinne. Og siden øya kanskje var for liten til å ta av fra, kunne hun ikke fly videre. Så hun innfant seg i sin skjebne…

Legg igjen en kommentar til Dnort Avbryt svar