Like syk som Scarlett Johansson

Friskt mot, det er høst, en begynnende vakker høst står rundt hvert gatehjørne, ventes når som helst inn fjorden, over viddene og langs åskantene, jeg vet at langt nord i landet er de der allerede, de skarpe ettermiddagene, står frådende opp i sjøkanten, legger seg langs flomålet, jager gjessene på ny sørover, gjessene passerer for sørgående på langs ned Skandinavia, raster over snauklipte rugåkre ved Gävle, stanser for en siste, hastig blund på Falsterbo og setter sin mystiske, instinktive kompasskurs mot det spanske slettelandet.

På denne tiden i 2008 ble jeg, i likhet med Scarlett Johansson, rammet av høstinfluensa. Jeg vet ikke hvem jeg hadde fått den av, slikt er umulig å si, men Scarlett Johansson mente på sin side bestemt at hun hadde fått den av Samuel L. Jackson. De spilte sammen i «The Spirit», og hun hadde blitt smittet av ham på filmsettet, påstod Scarlett Johansson. Ikke det at jeg snakket med henne om det, men det var dette hun sa til allmennheten under et talkshow med Jay Leno. Der, i tv-studioet, snøt hun seg i ei snørrfille som hun solgte på eBay. Prisen for Scarlett Johanssons lommetørkle med basiller havnet til slutt på 5300 dollar. Pengene gikk til et veldedig formål, og en lykkelig fan kunne bli like syk som Scarlett, eller som Samuel, alt ettersom hvordan man nå valgte å se det.
– Nå bare finner du på ting igjen, Jakob, kan folk si.
– Nei, kan jeg svare, – jeg leste det i avisen.

Selv kastet jeg mine snørrfiller i do den høsten, gikk hostende til doktor Vogel, min daværende fastlege, og fikk Cosylan på resept. Det skulle dempe den verste hosten, og det var en riktig fornøyelse etterhvert å ligge sykmeldt til sengs i Cosylan-morfinrus og skrive tekster. Til tross for omstendighetene lo jeg mye. Jeg fikk det lett til å rime der i sengen, mens det på sin side utendørs var rim på plenen, gjessene fløy i plog mot sør, og jeg håpet at jeg skulle være frisk nok til å dra til Paris noe senere på høsten, et ønske jeg fikk oppfylt.

Jeg ble frisk og vel så det, og jeg sender en varm takk til den rundhåndede doktor Vogel, og til livet slik det falt seg. Og når jeg nå finner fram bildene fra Paris den høsten, kan jeg kjenne at det snart er på tide igjen med en ny vandring gatelangs der nede. Hvordan det gikk med ham som kjøpte Scarlett Johanssons snørrfille vet jeg ikke, men hadde han råd til å kjøpe ei snørrfille til 5300 dollar, hadde han sikkert råd til å bli liggende syk noen dager, også. Han hadde vel lengtet til det.

3 tanker om “Like syk som Scarlett Johansson

  1. Vis meg det mennesket som ikke elsker Paris! Det er helt klart en by man jevnlig må besøke for å opprettholde forelskelsen. Nå er det lenge siden sist for meg også. Jeg håper, som deg, at det ikke blir så veldig mye lenger til neste besøk!

  2. Jeg var i Paris høsten 2007, feiret min 40 års dag på Moulin Rouge; – En helaften med middag og cancan-dansende damer og sprudlende boblevann… Ja, jeg følte meg så absolutt opprømt og forelsket, og jeg gjør det svært gjerne igjen! Besøker Paris, på høsten, altså… Som en boktittel for noen år tilbake, sier jeg: GOD TUR TIL PARIS! 🙂

    • Kanskje jeg skulle invitert med Scarlett Johansson på min neste tur til Paris… Litt Cosylan i kroppen, og jeg kan reise hvor som helst, vil jeg tro… Nuvel, dagdrømmerier til side… Jeg hører Paris kaller! 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *