Da M og jeg gikk i sjuende, utviklet det seg en vennskapelig konkurranse mellom oss: Lære ting utenat. Vi gav hverandre hjemmelekser:
– Til onsdag skal du kunne denne teksten utenat, på rams, kunne M si.
– Og til onsdag skal du lære deg to avsnitt fra geografiboken, kunne jeg si.
Slik holdt vi på, og de øvrige klassekameratene ristet på hodene av oss. Vi hadde det jævlig gøy med det. Jeg lærte meg blant annet planetrekka, som sitter som et skudd den dag i dag, fra innerst ved Solen til det ytterste mørke rom: Merkur, Venus, Jorden, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun, Pluto. Hva i himmelens navn man skal kunne bruke dette til kan man jo bare spørre om, men man visste jo aldri, det kunne hende at man møtte en kvinne en mørk kveld, tenkte man. Akkurat som på film. Jeg innbilte meg at hun hadde en litt raspende stemme, slepende, en aksent, noe fra en mørk del av livet. Så sa hun:
– Hallo, mann. Du er vakker og interessant.
– Takk, likeså, kvinne der du står, skal vi leke sammen?
– Javisst, men først må jeg selvsagt vite: Kan du planetrekka på rams?
– Ja, det skal jeg hilse deg og si at jeg kan, kunne jeg si, og i lyset fra en gatelykt denne tåkete sene kvelden, det var mulig at det var september, kunne jeg se henne dypt inn i de sørgmodige øynene hennes, som sikkert hadde grått så mange tårer og sett så mange og mye, og jeg kunne si:
– Merkur, Venus, Jorden, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun, Pluto.
Det ville blitt stille en god stund.
Tåken ville drevet lydløst langs gaten.
Den ville fuktet lyset, laget en sånn lyskjegle i skinnet fra gatelykten, en slik kjegle som man bare ser på film.
Ingen sa noe, jeg ville lurt på om jeg hadde sagt noe galt, men hun kunne ha lagt hodet på skakke, brutt tausheten, akkurat som på film:
– Det må jeg si.
– Ja, kunne jeg sagt, for jeg visste ikke hva mer jeg skulle si.
– Det avgjør saken. Kom, så går vi og leker sammen, kunne hun sagt, og så kunne vi ha gjort nettopp det.
I voksen alder vet jeg selvsagt at man må kunne langt mer enn bare å si ting på rams. Det hjelper å ha stått i lyskjeglen fra en gatelykt noen ganger. Men nå for tiden uttrykker jeg meg noe annerledes.
Ting på rams eller ikke. Ordkunstner er du.
Hvordan vet du det? At det må mer til enn å kunne planet rekka på rams?
Sånn i første omgang, mener jeg?
Strengt tatt vet jeg jo det ikke helt sikkert, hvis det skulle være en åpning, men problemet er at jeg aldri testet det ut i praksis.
LTM, fint at den fungerer. Durch fur gegen ohne um styrer akkusativ. Har aldri tenkt på det som sjekketriks. Resultat av rent pugg. Unyttig? Tja…fikk jo eksamen etter et latmannsår.
Fin tekst, som vanlig.
All kunnskap kan være nyttig, men man må jo holde den oppdatert også. Hadde du prøvd dette sjekketrikset i dag ville det desverre ikke blitt noe på deg. Synd hvis alt annet stemte.
Pluto er nedgradert og er ikke lenger en planet.
Hadde det vært i dag hadde du selvfølgelig slengt på informasjonen om Pluto sin skjebne som dvergplanet etter at Den Internasjonale Astronomiske Unionen (IAU) nedgraderte den i 2006. Kanskje spedd på med at den er nummer 134340 av småplanetene.
Men, da hadde hun kanskje svart: «Å jasså, du står og surfer på internett mens du prater med meg..! Da vet du vel også hva Eris er?!»
Og så kunne du svart: «Joda, jeg har hørt om solsystemets største dvergplanet som er 28% mer massiv enn Pluto. Jeg er visst ikke alene om å google mens jeg er på date…»
«Dust!» Hadde hun nok svart. Og så hadde dere gått hver til sitt.
Er nok derfor at du aldri ble å prøve det sjekketrikset…
Det må jeg si!
Tilbaketråkk: Om å sette mål, og om å kunne ting utenat… « fjellcoachen
For meg holdt det med en kommentar på et nettsamfunn. Noe om å skylde meg en julegave. Sånn i første omgang. Fire år senere er vi samboere. Og jeg elsker han. Og han er en jævel på å kunne ting på rams.