Ulvetider

Landbruksministeren sier at de skal ut nå. De er finsk-russiske, disse ulvene vi har her til lands, sier han, de kommer over fra land vi ikke skal sammenligne oss med: Finland med sitt påståtte tungsinn, sin påståtte drikkfeldige skjødesløshet, avsides og hinsides. Russland, med en president som i dag har kledt seg i tranekostyme og flydd i mikrofly. Det er fra disse landene ulvene kommer fra, sier Senterpartiet, skyt dem, de går løs på uskyldsrent norsk lammekjøtt så snart vi snur ryggen til.

Selv har jeg ikke stått med ryggen til, jeg har stått i motlys, midt imot udyret.

Hvis det er slik at ulvene er finsk-russiske, så vet jeg omtrent hvor de har trekkrutene sine. Jeg vet omtrent hvor på Pasvikelva de lusker seg over i ly av nattemørket i april; det finnes et sted øst for Gjøkåsen der de kan ulve seg langs grensegjerdene, og dette må de gjøre i april, mens snøen fortsatt er høy nok, om natten, når skaresnøen fremdeles bærer. Ulver er ikke dumme, de vet når det er på tide. Ulver hyler ikke mot fullmånen, det er de for kloke til, for de kjenner mennesket: Uberegnelige tobeinte skapninger med merkelige lukter og skarpe stemmer. Mennesker er dobbelt så høye som dem: Slik jeg stod en gang for mange år siden med en skygge foran meg, det var fullmåne, det var midt på natten i april, jeg hadde våknet pissetrengt og stod inntil en fjellbjørkeklynge med fullmånen i ansiktet. Skyggen foran meg ble stående helt stille. Fyldig manke, halen mellom bena, en gråhvit skygge som avventet mitt neste trekk: Alt jeg hadde trengt å gjøre var å rope ulv, ulv, så hadde de våknet i teltet bak meg. Du hadde ikke hatt en sjanse. Men vi inngikk en pakt den natten: Lar du meg pisse i fred, så lar jeg deg stå der. Jeg så hvor du kom fra, ulv du var: Du kom fra de russiske skogene uten gyldig visum, og du anså den skandinaviske halvøya som din egen. Husker du den fullmånen? Du sanset antakelig at jeg den gangen var dypt mørkredd, det sies at angst skiller ut lukter som slike som deg kan gå etter på mils avstand. Du må selvsagt ha kjent at jeg var på grensen til paralysert. Men jeg pisset ferdig, trakk opp glidelåsen, rygget bakover, og jeg så snuten din i halvskygge.

Selvsagt: Jeg kunne ha ringt Senterpartiet øyeblikkelig, men det var ikke mobildekning der, og hadde det vært dekning ville det ikke hjulpet; jeg hadde ikke mer igjen på kontantkortet. Takk for den natten, ulv du var. Jeg har ikke fortalt dette til noen før nå, ikke engang til Senterpartiet. Men nå vet de om det, så løp som faen, ulv du er.

3 tanker om “Ulvetider

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *