– Men for helvete! Du må da ha ambisjoner! Se forover! Se oppover! Mot fjerne og nye horisonter! sa noen til henne, det var i 1963.
– Det er der framme et sted at målet ditt ligger! Hev blikket! Se opp! Vær målrettet! Gi blaffen i nå, det er et annet sted du skal! sa andre til henne.

Men de kunne da umulig vite at hvis dét er det eneste man gjør, ser man jo ikke hvor man går, tenkte hun, bøyde seg ned og så tusenvis av sandkorn som blinket, og det var endatil et godt stykke under horisonten. Hun gikk der og plukket sandkorn, jeg vet ikke hvor mange, det er umulig å si, i dag, man teller ikke slikt i dag, men hun drømte om at han skulle komme hjem med den Reksten-båten, den som hadde vært på alle de syv hav. Han kom hjem med pappkofferten full av drømmer, men det var lenge siden, og hun hadde drømt disse drømmene så mange ganger til ingen nytte.

Det kom en gammel los og banket på. Han hadde et brev med fra de store hav.