Nye studier viser

På en boklanseringsfest utpå vårparten en gang var jeg så priviligert å få møte en fyr med et trekkspill. En senete, eldre kar med en dyp røst: «Pleased to meet you.» Så satte han seg til rette med bandet sitt midt på gulvet og sang, noen ganger sårt og hulkende, andre ganger i fistel, og med et ansikt som strålte av vilje til lek. For meg var den lille intimkonserten på forlagets kjøkken en bekreftelse på livsglede. Jeg finner meg tilrette blant dem: De som våger å gjøre rare ting. Skrive pussige saker. Synge på gaten. Male merkelige bilder. Ha uforståelige meninger.

Nyere forskning fra et hittil forhåpentligvis halvlevd, tidvis mørkeredd liv viser at de som våger, har alt å vinne. Den siste forskningen avdekker at å erkjenne frykt, og å forlate komfortvognen, åpner opp for andre farger. Det er få som vil deg vondt. Ikke engang kjelleredderkopper.

10 tanker om “Nye studier viser

  1. Jeg er så redd for edderkopper at jeg bare så vidt klarer å se filmen din uten at kvalmen legger seg i hele kroppen. Det spiller ingen rolle hvor ufarlige de er, fryktfølelsen kan jeg ikke kontrollere. Spesielt hyggelig er det da at det var jeg som fikk kjellersoverommet… Jeg har så altfor mange edderkoppliv på samvittigheten.

    • Fryktfølelsen er faktisk mulig å ta ved roten. Mørkeredsel, for eksempel: Hva kan egentlig, strengt tatt egentlig, skjule seg der ute i mørket? En fyr med infrarødt kamera og kniv, som på film? Neppe. Få fyrer med kniv går rundt med infrarødt kamera, det er meget dyr teknologi, og det er for det meste filmtriks fra Hollywood. En bjørn? Bjørner jakter i dagslys, om natten pleier de sove. En morder og voldtektsmann uten infrarødt kamera? Skal innrømme at det skjer, men statistikken på det er til befolkningens fordel. Et spøkelse? Ja, her er dokumentasjonen noe uklar, men spøkelser har ikke for vane å slå folk ihjel, dette er bare noe jeg har hørt. Likevel er det god grunn til å forholde seg i ro i mørket utendørs: Skrenter og stup og slikt.

      Edderkopper: Dette er svært engstelige dyr. Se det fra edderkoppens synspunkt: Hvordan hadde du følt deg hvis det stod en tjue meter høy kjempe over deg med en fem meter bred avis i hånden? Ville du ikke forsøkt å bite kjempen i lilletåen? Som en siste desperat handling før døden.

      Flyskrekk: Delvis riktig. Turbulens kan være farlig, uansett hva disse flyskrekkpsykologene hevder. Turbulens skaper mikroskopiske sprekker i flyskroget, sprekker som bare kan sees med røntgen. Under gitte forhold kan aluminium sprekke hvis det pågår over lang tid. Men statistikken er igjen til fordel for folk flest. Ps, jeg har teori og tre flytimer til småflysertifikat, tatt som valgfag i niende i 1983. Mye kan ha endret seg siden den gang, men det er ikke alt flyskrekkpsykologene vil fortelle.

      Å våge å gjøre rare ting og å være kreativ: Her er datagrunnlaget noe sprikende. Du får neppe jobb hos skattefogden hvis du har vært kreativ med regnskap, men det er mulig å få jobb de fleste steder ved å våge å være litt rar.

  2. Jeg er arvelig belastet, tror jeg. Min far skrev i sin tid hovedfagsoppgave om edderkopper på Hardangervidda. Derfor er jeg vokst opp i den tro at edderkopper bringer lykke, og at et hus med edderkopper i er et sunt hus. Edderkopper trives i kjellere, på vegger, i tak eller utenfor vinduer. Hvis man tar seg tid til å studere dem, så er de riktig så fine.

    Når det er sagt, så kan det godt komme et lite hyl hvis jeg møter på en edderkopp som planlegger bakholdsangrep. Helt trygg kan man vel aldri være?

      • Jo, de er vakre. Jeg er enig med deg. Fargene. Mønstrene. Bevegelsene. Jeg liker å studere dem – på avstand. Jeg har aldri tatt en av dem i hånden. Kanskje en dag. Hvis jeg blir tøff nok.

        • En kjempekjempeklisjé, men jeg våger å si det: Vi deler nå en gang klode med dem. Skulle tro at amerikanerne ville gi hva som helst for å finne en kjelleredderkopp på Mars. Ville vel de fleste av oss gitt hva som helst for.

          • Vi deler klode med dem – og mange andre slags krypdyr. Det skal vi være glade for. De minner oss om hvor skjørt livet er. De er så små, men driftige. Husker en lang, lang rekke med arbeidsmaur med bladbiter på ryggen fra en regnskogpark i Danmark. Utrolig fascinerende. Jeg kunne sett på dem en hel dag! Slik er livet deres. Kappe av en bit av et blad. Balansere på en stokk. Én etter én etter én… ned i tuen. Opp igjen. Frem og tilbake er like langt.

            Hva de finner på Mars, vet jeg ikke, men en kjelleredderkopp eller en maur under en sten eller under litt grus er ikke å forakte.

  3. Du rammer jo hovedet på sømmet i dette indlæg. «If you never take any risks, you never win big», kan man også godt sige. Livet handler om at turde udfordre det accepterede og gå nye veje for at realisere sine mål.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *