Kjære Odd Børretzen.
Livet går slik en lørdag skal. En og annen regnvåte gate. En og annen benk står tom. Jeg satt faktisk senest i går og prøvde å lage den stemmen du brukte da du tullesnakket sammen med Julius Hougen, dere hadde de to figurene Edward Bråthen fra Gamle Hammersborg og forhenværende maskinist Tobias Tønnesen som var skjønt enige begge to om at alt var så meget bedre før i tiden, men nu. I dag er jeg enig med dem. Da du levde ble verden et svært mye bedre sted, litt som på Gamle Hammersborg, da man turde å gå hånd i hånd, og da sarkasmer var noe man ristet på hodet av om man ble spurt av Dagsrevyen om man kjente til begrepet sarkasmer, nei, kunne man si, er det noe nymotens, er det noen her i nabolaget som forhandler den slags?

Du var ingen kjølig sarkast. Du var omreisende i å si «Jeg elsker deg» på måter vi aldri uten din hjelp kunne tenke oss at det var mulig det kunne sies på. Takk for alle ordene dine, de ble ganske mange. God tur videre.