Han fyren

– Kan du hjelpe meg å trekke opp glidelåsen, faen, jeg er seint ute, sier hun og fikler med skulderputene på kjolen.
Han trekker opp glidelåsen med et kort rykk. Snuser henne i nakken. Legger munnen mot de korte nakkehårene hennes:
– Så fin du er, sier han.
– Jeg rakk ikke å henge opp klesvasken der nede, svarer hun.
– Jeg tar den, sier han og legger munnen mot nakken hennes igjen:
– Du har en annen parfyme. Den der… hva heter den…
– Ja. Må jo variere litt, svarer hun, ser seg i speilet med hodet på skrå.
– Du, han fyren. Kommer han fyren i kveld, eller?
– Slutt nå. Sitter glidelåsen? Den kjennes litt skjev ut, sier hun.
– Du bruker aldri den parfymen. Jeg hadde glemt den, sier han.
– Tar du den klesvasken? spør hun.
– Javisst. Du, han fyren. Kommer han, eller?
– Det er ikke så viktig, det. Er det så viktig?
– Hva synes du selv? spør han.
– Nei, han kommer ikke.
– Men den parfymen. Hva heter den parfymen?
– Jeg husker ikke hva den heter.
– Jo, det gjør du.
– Nei, det gjør jeg ikke. Hold opp å mase, nå.
Han trekker seg bakover. Slipper skuldrene hennes.
– Så, sier hun, så er jeg klar.
– Det er fire år siden nå, sier han.
Hun trekker skuldervesken over venstre skulder.
– Ja, du holder telling, svarer hun, skritter ut i entreen:
– Vi sees i natt en gang.
– En gang? spør han.
Hun nikker uten å snu seg.
– Ja. I natt, en gang.

Finnes også som lydfortelling:

8 tanker om “Han fyren

    • Jeg vet ikke noe om han fyren. Han framstod ikke helt klart for meg da jeg skrev. Han er vel alltid i skyggene, trår fram fra skyggene i fireårssykluser. Men aldri helt fram: Alltid i passe diskret dress. Står litt på siden. Nipper til punsjen. Men han framstår som sagt dus og uklar. Er alltid klar for en etterpåfest. Sier ikke så mye om politikk og krig og fred og sånn.

  1. Skulderputer? Enten må denne historien ha skjedd for en tid siden (noe som ikke er helt unaturlig, mistenker at julebordtradisjoner gjentar seg selv) eller så er hun så ung at hun ikke opplevde 80-tallet og har funnet seg en vintagekjole. Ja, de selger 80-talls kjoler i vintage-butikker. Måtte flire da jeg oppdaget det. Og så ble jeg glad for at jeg gammel nok til å velge kjoler fra andre tidsepoker. Savner ikke skulderputene.

Legg igjen en kommentar