Valgfag

Jeg husker samtalen mellom M og meg, det var april 1981:
– Jeg tror jeg velger psykologi, sa M, – hva velger du?
Jeg så på skjemaet over tilgjengelige valgfag, det var psykologi, musikk, matematikk, data og flyging.

M valgte psykologi, Freud og tilknytningsangst, jeg valgte flyging, a-sertifikatet, vertigo og aerodynamikk. Vi visste ikke hva vi gikk til, vi måtte velge noe.

Vi stod et knapt år senere i slapset på Møllenberg, alltid ved 1530-tiden, vi pleide stå slik i slapset, diskutere verden, jenter (skjematisk, jeg var kronisk forelsket i henne i klassen derunder, hun som hadde bryster, hjelpe meg, jeg snek meg inn i klasserommet hennes en gang, snikleste stilene hun hadde skrevet, stilboken hennes lå i rettebunkene i det ulåste skapet, jeg merket meg formuleringene hennes), musikk, valgfag, lærere. M fortalte om psykologilæreren, jeg fortalte om flygelæreren, vi hadde ikke særlig mye å utsette på noen av dem.

– Verden går under i 1984, sa M.
– Ja, svarte jeg.

Det var ikke så merkelig at vi diskuterte det: Vi hadde begge hørt om George Orwell, det var bare to år igjen av verden, men i dag tror jeg at det var noe vi misforstod. Andre ladning av krembollene fra Rosenborg Dampbakeri ble tatt ut av ovnene på den tiden, lukten bredte seg over hele Møllenberg på sen ettermiddagstid, vaniljekrem over passe sprø bolledeigers overflater, lukten kom alltid sivende gatelangs der vi stod og diskuterte valg i livet. Kanskje de skulle gitt oss færre valg.

6 tanker om “Valgfag

Legg igjen en kommentar til mirapisani Avbryt svar