Hvem er det som tasser og banker på, så vi ikke må kveldsro få?

Hun har ikke noe annet på seg enn et lendeklede.
Tenke seg til. Et lendeklede.
– På en onsdag. Det er ikke helg, engang.
Og det går forlydender om musikk.
– Hva slags musikk?
– Av den motbydelige sorten.
Og at hun smører seg inn med olje.
– Olje! Er det olje?
– Ja!
– Ikke matolje, vel?
– Vet ikke.
Før hun skritter inn på kjøkkenet og lager presskannekaffe.
Hun drikker visst ikke kaffe, engang. Ikke noen slags kaffe. Hvorfor står hun da der i et lendeklede og lager kaffe? Det er meningsløst.

Og så er det i uanstendighetens navn denne mannen med kinnskjegg og gitar.
Han dukker opp i stuevinduet. Torsdager.
Fremmed mann som svinser.
– Svinser? Ser du det?
– Åjada, du. Visst ser jeg det. Hver torsdag.
– Hvordan svinser han?
– Meget uanstendig.

Det var en forretningsreisende der i forrige uke.
– En forretningsreisende?
– Ja, det var det. Etter barne-tv. Jeg så på klokken.
– Hva hadde han der å bestille?
– Det kan vi bare forestille oss.
– Ja.
– Ja.

4 tanker om “Hvem er det som tasser og banker på, så vi ikke må kveldsro få?

Legg igjen en kommentar til mirapisani Avbryt svar