I kveld var Oslo en sånn by igjen. Med nakne legger, lukt av vidåpen, våt syrin og saltstenkte slitne føtter over grå grusganger. Kvinner i blafrende blå sari og shorts, menn i åpne dressskjorter fra Dressmann, gode blikk. Skramlende trillekofferter fra Hamar og italienske turfarere med slitte kart, som om intet har skjedd på kontinentet, eller på Hamar. Bikere som parkerer noenlunde ulovlig ved Hard Rock Café, sitt ungdoms stamsted. Lyd av «Strangers on the shore» fra sprengte høyttalere på en klesbutikk som henvender seg til fortidens frafalne. Lukt av kebab og såpe langs Grønlandsleirets fortauskanter, forsmådde forfattere langs Litteraturhusets lavmælte samtaler, refuserte og rasende. Trikken som skramler, smått om senn, sammenhengende over smale krappe kurver, krevende rutetider, rustne, rare Oslo. I kveld var Oslo en sånn by igjen. Til å kjenne igjen.