Fagerborg, Oslo, 7. mai 1945.
Hun går med et eple i lommen. Har fått det av far. Hun skal spare eplet, sette det mot munnen, men ikke bite, først prøve å huske hvordan det smaker. Så kan hun spise, langsomt. Kom nå ikke for sent hjem. Nei, far, jeg skal bare gå langs parken en stund, eplet er så hardt, far. Kjenn. Ja. Det kommer fra Amerika.
Det sitter en mann i uniform på benken nede ved grusgangen. Han er en av dem, det vet hun: Han hører til dem som man ikke skal snakke med hvis ikke de snakker først. Da skal man svare, men man skal svare så vennlig og lite som mulig, og man skal ikke lyve til dem, ikke om noe, for da kan det hende noe.
Han har lagt uniformslua ved siden av seg, han snakker gjennom skumringen, godt norsk:
– Liten jenta, du kan vel se at det er kveld snart?
Nå snakket han, så da må hun også snakke.
– Ja, jeg skal hjem nå med en gang. Nå med en gang, sier hun og kjenner etter om det er løgn, det ville vært det før han snakket, men nå er det ikke det.
– Sitt her litt, sier mannen og flytter på uniformslua:
– Sitt her.
Hun setter seg ytterst på kanten, ser på støvlene hans, de er skinnene blanksvarte, som solbær. Far har sagt at kanskje til høsten skal de til Lier for å plukke solbær. Helt til Lier. Det er langt.
– Jeg kan se at du er… Hva heter det på norsk, litt glad i kveld?
– Ja, jeg er litt glad. Jeg har fått et eple, svarer hun, men hun angrer seg, for han kan komme til å spørre hvor hun har fått eplet fra, og da kan hun ikke si det, hun kan verken si det eller lyve. Men han bare smiler:
– Det er meget godt å høre.
Han er rar i øynene. Men han er ikke full, det vet hun, for han lukter ikke slik. Han lukter som far av og til gjør, når han har pyntet seg, og hun kan slett ikke for at hun sier det, hun kikker på medaljene og de blankpussede støvlene:
– Har du pyntet deg?
– Javisst. Jeg har pyntet meg. Det er et fint norsk ord, svarer han.
– Hvorfor har du pyntet deg? spør hun.
– Fordi det snart er fred. Du ser fin ut, du også.
– Takk, svarer hun og har lyst til å sitte litt til.
Men så ser hun at han flytter den venstre hånden, trekker frakken ut, og det er en pistol der, han skyver den under hoften, men hun har sett den, og hun blir så redd at det ikke er til å holde ut, men far har sagt at man ikke skal løpe, da kan det hende noe, man skal bare være helt stille til det går over, men hun kan ikke noe for at hun sier det:
– Å nei. Du må ikke. Da får jeg ikke plukket solbær.
Han ser på henne. Så inderlig ser han på henne, og rister på hodet, smiler, har forstått at hun har sett, ser ut over bakkene:
– Nei, det kan du da forstå at jeg ikke skal gjøre deg noe.
De snakker ikke sant, men man skal ikke løpe. Hun kjenner seg svimmel, men så tenker hun på det han sa, og hun sitter helt ytterst på benken og spør:
– Blir det virkelig fred?
Øynene hans er blanke, snart er det mørkt, hun må hjem, han snur hodet mot henne, ser rett på henne, han er ikke trist, men hun vet ikke hva det er.
– Ja. I morgen blir det fred.
– Vet du det helt sikkert?
– Ja, det vet jeg helt sikkert. Lille jenta, du må løpe hjem. Du må si til alle du kjenner at det er fred i morgen. Gå. Skynd deg og fortelle det, sier han og stryker henne langs hårfestet i nakken, hun er ikke det spor redd mer.
Hun reiser seg og nikker bare. Eplet ligger der i lommen og venter, og nå vet hun nesten helt sikkert at de skal til Lier når det blir høst. Hun småløper ned stien, stanser før bakketoppen, ser seg tilbake, mannen sitter ikke på benken mer, men hvis det virkelig blir fred i morgen, da skal hun kanskje sette seg på benken og håpe at han kommer, for hun må si ham noe som takk for at han sa det.
Hvorfor tenkte jeg at hun ville gi ham eplet?
Nok en fin historie.
Go’ hælj.
Riktig god helg!
Jeg antar at han fant fred?
God helg 🙂
Ja det vil jeg tro. Bænkers novelle iallfall. Ha en flott dag 🙂
Hm..så fint.
Jeg vet hvordan det lukter. Der på benken. Den gangen.
Vi kan vel alle ha en følelse av det. Takk.
Å, så flink du er å skrive…
Takk for fin tilbakemelding.
Åh, du skriver underbart.
Och jag läser i tysthet.
Men borde berömma ofta.
Tack.
Helt til Lier. Min første hjembygd. Men jeg husker aldri at jeg spiste solbær der.
Og så deilig å få varsel om fred. Og få håp om en høsttur til Lier, med smak av solbær.
Fint tidsbilde.
Denne ble brukt til Norskeksamen idag 31.05.2016
En stor, varm og ydmyk takk. Lykke til, alle som har besvart denne! Heia russ-2016!
Hei Jakob, finnes det en analyse/Tolkning av novella di? Jeg leter febrilsk etter svar på om jeg tolket novella di riktig. Som Simon skriver over. Den var på eksamen i dag 🙂
Hei, Ruben og mange takk selv. Det finnes ingen tolkning online, selv om jeg selvsagt har gjort en del sidenotater. Jenta, som er fiktiv, heter Miranda. Du vil finne spor av henne minst to andre steder i boken. Selv om hun er fiktiv, vet vi at det høyst sannsynlig fant sted noe som kan ligne på dette i Oslo denne kvelden, altså den 7. mai -45. Det er ikke usannsynlig at tyske offiserer faktisk møtte noen som de måtte fortelle noe til; husk at de, altså offiserene, levde under et ekstremt press. Det du kan merke deg, er: Visste offiseren hva som ventet ham dagen etter? De vet at de taper krigen. Hva venter dem? Jeg ønsker deg ordentlig lykke til, og tror nok at du er på rett vei!
Hei! valgde denne oppgaven til eksamen idag, og likte den veldig godt! jeg besvarte på alt, bortsett fra biten hvor hun skulle til Lier for å plukke solbær.. hva ligger bak det? er det mentalsykehuset, og at faren hennes måtte dit, eller? 🙂 du er utrolig flink og dyktig!
Hei, Bea, og takk for at du valgte oppgaven. Når det gjelder Lier: Tenk hva som ligger av forhåpninger i å bli lovet noe slikt! Miranda, uansett hvor ung hun er, har blitt lovet dette så lenge. Hun sitter denne kvelden sammen med en mann som har all makt til å gjøre det slutt på både henne, drømmen, og – hva vet vi – en familie. Hun må ha vært kjemperedd, men samtidig gående med et håp: Er det virkelig sant, det han sier? Derav tittelen. Barns ubendige håp. Som kan være sterkere enn noe i verden. Takk nok en gang, og masse lykke til!
Har denne novella noe med frigjøringsdagen å gjøre?
Hei, Ida
Ja, det har den.
Hei!
Jeg valgte også teksten din i min eksamensoppgave i dag. Hva vil du si er budskapet i teksten? Håper jeg har tolket den riktig. Utrolig bra tekst forresten!
Hei!
Og mange takk, jeg er glad for valget!
Nå skal dere inn i en sensur, og det tøffeste ville være om du skrev fletta av både meg og sensuren! Men et par ledetråder: Et barn sitter på en benk med en mann som vet at i morgen er alt han har trodd på, over. Det verste massemordet i, den gang, moderne tid vil komme for en dag. Det dreier seg kun om timer. Om få timer vil Milorg rykke åpent inn i Oslo, alt er over. Hva tror du at han tenker? Lykke til, jeg er glad for å ha inspirert!
Hei
Jeg skrev ikke noe om fremtiden til soldatene eller at de var redde for hva som skulle skje med det dagen etter, tror du det er noe av det viktigste som skulle vært med??
Hei
Det er jeg faktisk usikker på. Det finnes en del intervjuer med soldater og offiserer om dette i bakkant av krigen, men som skjønnlitterær forfatter må jeg frigjøre meg en god del fra journalisten i meg på det du spør om: Om de var redde? Jo, jeg mener at mange av dem var livredde, selv om flere av dem verken uttrykte anger eller redsel. Klart de var redde. Hva hadde de å gå til? De tapte krigen. De siste timene av det døgnet, mellom den 7. og den 8. mai, visste de – måtte de ha visst – hva som kom. Lykke til, Stressa russ, takk for valget! Det gleder meg!
Heisann, valgte også denne eksamensoppgaven i dag, ser det ble mye spørsmål her nå! Veldig interessant novelle da. Hvordan skulle vi lese at soldaten var tysk? Jeg tolket han som koselig og snill, og det falt med ikke inn at han kanskje skulle ta livet sitt Kunne han ikke vært britisk britisk også? Og det eplet, det var vell bare en glede i livet til den lille jenta som kanskje ikke hadde tilgang til så mye mat fordi tyskerne forsynte seg med det de ville ha?
Hei, Sanna
Fortell meg hvordan du tolket at han tok livet sitt. Dette er et kjernepunkt. Ps: Han var definitivt ikke britisk.
Tolket ikke at han tok livet sitt, så lurer på om jeg mistolket slutten helt? Ble jo selvfølgelig en snakkes etter eksamen, og da var det noen som tolket at han tok livet av seg fordi han forsvant i buskene, og også at han verken var glad eller trist for at det skulle bli fred!
Det du her, og diskusjonen du henviser til – noe jeg er glad for – er kjernen ved noveller: Hva skjedde, rent egentlig? Som forfatter skal du være både noe vag, og samtidig klar, jeg vet at dette er frustrerende å forholde seg til. Men deri ligger også friheten litterært. En ikonisk norsk novelle heter «En plutselig frigjørende tanke» av Kjell Askildsen, som er, som du kanskje vet, en av norsk novellekunsts store mestre. Der ser du dette grepet i praksis. Et annet eksempel er Merethe Lindstrøms novelle «Bestevenn», Aschehoug 2013. Ps. Ja, han tok livet sitt. Lykke til!
Hei! Jeg tolket det som at soldaten tok selvmord, blant annet pga. setningen ”…mannen sitter ikke på benken mer, han har visst gått inn i buskene, kanskje han har mistet noe…” og fordi han har en pistol i lommen, noe jeg tolket som et frampek. Jeg tolket eplet som et symbol på fred og frihet, mens pistolen kan være et symbol på soldatens usikre fremtid. Er jeg på villspor? Hva mener du er temaet i teksten? Takk på forhånd.
Hei, Eirin
Som jeg har antydet: Du er nok på god vei. Jeg har imidlertid valgt å unnlate å være direkte, fordi det blir overtydelig – enn si vulgært.
Eplet er Amerika. Trenger jeg si mer?
beste hilsen Jakob
Hei, jeg likte denne teksten veldig godt! Må lese mer av deg!
Hva er temaet i denne biten?
Hei, Ingrid
Det er en mengde tema i boken; den strekker seg fra den oppgaven dere fikk og langt inn i vår tid.
beste hilsen Jakob
Jeg valgte også denne oppgaven i dag 🙂 Har jeg mistolket helt, eller har eplet noe viktig å si for novellen?
Hei, Tora!
Takk for valg av oppgave.
Jeg ber deg om ikke å være så opptatt av eplet. Men likevel: Det symboliserer selvsagt illegalitet: Husk at ulovlig innførte varer til Norge kunne straffes hardt under krigen. Hva sier Miranda om eplet? Antyder hun ikke at hun ikke må fortelle hvor hun har fått det fra?
alle gode hilsner mot god karakter
Hei! Jeg også valgte oppgaven om novellen din! Synes det var en kjempefin novelle og den var veldig artig å lese! Jeg bare lurte på hvorfor du valgte å skrive en novelle fra krigstiden? 🙂
Hei, Cathrine, og mange takk!
Jeg valgte krigstiden fordi den utgjør et skilleark i vår tid. Også i min familie. Mine nærmeste befant seg i Finnmark, som var både en utkant og et sentrum i siste halvdel av krigen. Finnmark var langt, langt fra Fagerborg, og det skjedde flere hendelser i Finnmark mot slutten av krigen som ikke er fullt nok eller godt nok belyst – fortsatt. Søk opp hendelsene på Hopseidet, så ser du de grufulle hendelsene som skjedde der i krigens siste timer. Håper på god karakter, hilsen Jakob.
Hva vil du si er temaet i novella? 🙂
Hei, Silje
Kort fortalt: Barns opplevelse. Men, igjen: Jeg har ingen fasit, den får dere under sensuren! Alt godt, og god sommer!
Jeg valgte denne som oppgave til Eksamen. I tolkningen min brukte jeg dette eplet som sentralt symbol, og for å undebygge hele tolkningen min. Kan det ligge noe i dette? Jeg mener eplet symboliserer en tvetydighet og en kontrast som utvikler seg gjennom novellen. Eplet symboliserer jo generelt kjærlighet og visdom men også død og svikfullhet.
Eplet symboliserer visdom. Eva spiste eplet for å kunne skille på sant og usant. Kjærlighet og synd. Men med synd mener jeg det onde også. Gjennom eplet fikk vi visdommen til å kunne skille mellom det gode og det onde. Det onde kom inn i menneskeheten. Før dette var vi bare barn. Men eplet er ett symbol på visdom. Visdommens tre. Vi kan skille på hva som er rett og galt. Eplet er frukten av livets tre. Frukten som gjør oss guddommelige. Før Eva spiste eplet var det bare Gud som hadde lov til å smake. Hun ble «overtalt» av lysbringeren Lucifer til å spise eplet slik at hun kunne bli som Gud. Det var dette som gjorde oss mennesker til guddelike. Vi ble ett speil av Gud. Som du svarer i din tolkning er eplet tvetydig. Det er fra gammel gresk og norrøn myte at eplet gir livsvisdom. Før syndefallet var det bare Gudene som kunne spise. Nå kunne menneskeheten. Eplet kan symbolisere kjærlighet og fred men også det onde ligger i eplet. Som vi nå vet gjennom hele historien kan vi mennesker velge hvem som skal få leve og dø. Før dette var det bare Gud som kunne dette. Vi velger kjærlighet og visdom eller død og svikfullhet. Men vet du…. jeg tror Arvola bare mente at amerikanerne var kommet. Faren hadde fått eplet fra en amerikansk soldat. Ergo var de allierte kommet til lands og victory var ett faktum. Det var jo en hemmelighet som ingen skulle vite før 8 mai. Den tyske soldaten visste dette og På arkivet, Gestapos Hovedkvarter i Kristiansand, brente tyskerne alle papirer og dokumenter den 7 mai 1945. De visste hva som kunne komme opp i rettsakene etterpå. Noen tyskere tok livet sitt fra den dagen og dagene fremover. Men de de ikke visste var at flere av Gestapo på Arkivet ble benådet etter bare 8 år og sendt tilbake til Tyskland. Der visste ingen hva de hadde vært med på av grusomheter og de levde som andre. Hvorfor dette ble gjort vet vi vel ikke helt kanskje, men vi måtte til slutt normalisere forholdet til Tyskland igjen. Der kommer eplet inn igjen. Vi snudde det og valgte å spiste litt Visdom. Mye fordi krig er krig og en soldats gjerninger i en krig kan være grusomme. Ofte ved hjelp av ruspiller og alkohol. Fred er fred og livet må komme seg videre.
Hei,
Valgte også din tekst på eksamen. Må bare takke for en fin tekst som jeg faktisk likte veldig godt å jobbe med.
Jeg la vekt på mennesket bak uniformen og sa vel at budskapet var å se det. Jeg er ikke noe flink og skrive, men jeg vil vise deg utdrag fra besvarelsen.
«At han er forsvunnet fra benken når Miranda snur seg kan tolkes på flere måter. Miranda tror det er fordi at han har mistet noe og det er kanskje en forklaring et barn kan tenke seg til. At forfatteren velger å skrive det gir meg en følelse av at det er noe dramatisk denne tyske soldaten skal gjøre med seg selv uten at det kommer tydelig fram. At hun kommer til å møte han igjen dagen etter for å si takk er vell heller mindre sannsynlig.»
Hva mener du om den tolkningen?
Hei, WY
Tusen takk.
Jeg ser at du er på ganske rett spor!
At det ikke kommer helt tydelig fram: Nemlig. Det var meningen!
beste hilsen Jakob
Jeg var så utrolig glad etter at jeg leste ferdig novellen din Arvola! Jeg er som regel en elev på 3’er, når det gjelder norsk. Men tror jammen meg at det blir minst en 5’er når jeg får tilbake karakteren til eksamen. (har sjekket med lærer også og han ble overrasket om innholdet.)
Historie er mitt beste fag og det hjalp meg veldig til å krydre på tolkningen. Jeg føler jeg forsto alt på vedlegget, og ble så glad når jeg leser svarene dine til elevene over. Jeg elsket novellen og er glad for at akkurat denne novellen dukket akkurat i år. Tusen takk.
Hei!
Takk selv! Lykke til!
vennligst, Jakob
Hei!
Jeg valgte også din tekst i dag. Lurer innmari på en ting. Hva symboliserer eplet?
Det lønner seg bare i gitte situasjoner å være eplekjekk. Så er dét sagt.
Eplet er hemmeligheten.
beste hilsen Jakob
Heisann, Jakob Arvola! Så utrolig gøy at du svarer oss som valgte denne oppgaven på eksamen i dag:) I den anleding må jeg også bare spørre om det er riktig å tolke at eplet er et symbol på fred? Ettersom du har brukt dette ordet gjentatte ganger i novellen, tenkte jeg at det måtte ha en større mening. Tenker også at parallellen mellom at eplet kommer fra Amerika ikke er tilfeldig, ettersom amerikanerne var essensielle i å slå Hitler en gang for alle?
mvh Sofie
anledning*
Hei, Sofie!
I enhver forstand kan jeg, og skal ikke, ha noen innvirkning på hvordan dere består eksamen. Det jeg likevel kan bidra med, nå når besvarelsene er levert, er å klargjøre. Og, klargjort: Miranda må holde eplet skjult. Det er krigens hemmelighet. Lykke til, tvi tvi!
beste hilsen Jakob
Hei Jakob. Jeg, som mange andre, valgte å tolke din novelle på dagens norsk eksamen. Ser det blir mange spørsmål her og at du svarer dem alle, så tenkte å skyte inn noe selv:
Jeg valgte å tolke novellen som frigjøring av Norge, og Tysklands fall. Er jeg inne på noe visst eplet blir et symbol på utvikling og fremtidsplaner og pistolen til tyskeren blir et symbol på slutten av noe?
Jeg tolket det slik at det innledende avsnittet i novellen kunne passe både til jenta sitt eple og pistolen til tyskeren. Jenta(symbol på Norge) koser seg med eplet og nyter livets smak, mens tyskeren tar pistolen til munnen og tenker tilbake på livets fortid?
Er dette noe som ligger nært hva du mener eller? :p
Hei, og mange takk for at du valgte den!
Jo, jeg tror ikke at du har misforstått mye her. Det blir mange tolkninger, ser jeg, men jeg ser at dere som velger å skrive her er ganske samstemte. Men igjen: Jeg kan ikke avgjøre hvordan sensuren til sist faller. Eplet er et godt eksempel, og jeg tror du valgte rett i å fokusere på dette.
Angående pistolen: Den er krigens endeligt; en død.
Lykke til!
For en fin tekst. Man kan lese den igjen og igjen, og like vel oppleve noe nytt hver gang. Jeg er glad elevene mine fikk muligheten til å jobbe med den på hovedmålseksamen i dag.
Hei, Karianne!
Takk selv, nå håper vi alle på en god sensur! God sommer!
«Teksten er skrevet 7.mai 1945 som er dagen før andre verdenskrig endte, det er et symbol på hvilken årstid teksten er skrevet på, det er vår. ”Eplet ligger der i lommen og venter, og nå vet hun nesten helt sikkert at de skal til Lier når det blir høst.” Ordet ”eple” er gjentatt flere ganger i teksten, som gjør at leseren forbinder det med glede, det er noe som Miranda gleder seg over å ha. Det at jenta skal plukke solbær i Lier er også gjentatt flere ganger for å få frem at når krigen er over, da vet hun at hun endelig kan dra, og at det endelig er fred. Slutten på teksten gjør leseren litt urolig men lettet, samtidig litt nyfiken på hvordan det ble når og om de møttes igjen når krigen var slutt.»
Fikk som du ser også denne teksten på eksamen idag, hva synes du om denne tolkningen? Veldig flott novelle!
Heisann!
Helt spot on, det du nevner om eplet. Det er noe hun har gledet seg til lenge. Mange takk, og lykke til selv!
Hei! Idag hadde vi skriftlig eksamen, og jeg valgte teksten, siden den var virkelig bra skrevet. Stå på! Men kunne du har fortalt litt om virkemidler som du har brukt, og hva som var budskapet
Hei, Sara! Så kult at du valgte teksten min!
Virkemidlene du ser jeg har brukt, er noe av det som skal være novellekunstens kjennetegn: stor grad av minimalisme. Less is more, med andre ord. Antydningens kunst. Budskapet er noe i nærheten av at det finnes en forsoning i det meste, kanskje også i krig? Nok en gang: Tusen takk!
Hei, jeg har også valgt din novelle på dagens eksamen. Lurer på noe i den anledning!
Er jeg helt på jordet hvis jeg tolker jenta som mentalt sinnsyk siden hun er så opptatt av Lier? (Hinter om Lier mentalsykehus).
P.S. Er eplet faren hennes? Siden vi aldri får se faren, bare høre om han.
Hei, Lars Magnus!
Jeg kan ikke si at Miranda er syk på sinnet, nei. Men det er veldig, veldig godt tenkt ut av deg, det med Lier mentalsykehus! Jeg er imponert! Dette var en vri jeg absolutt ikke hadde tenkt på! Lier sykehus, også kalt Lier Asyl, kom også i fokus for blant annet lobotomi og andre overgrep, som du kanskje vet. Takk for valget, og nye tanker!
Hei, vil du si det er noe mellom det harde eplet og Mirandas mentale modning? I og med hun er for ung (umoden) til å forstå hva som faktisk skjer?
Hei, Erik!
Godt tenkt! Eplet var mer tenkt som et symbol på fred, frihet, Amerika. God sommer!
Hei, Jakob!
Sjølv om eg ikkje valde oppgåva som omhandla novella di, må eg berre få seie at det var ei fin novelle. Spennande å høyra etterpå korleis alle har tolka annleis 🙂 God sommar!
Hei, Anna!
Takk for tilbakemelding og godt ord å ta med seg. God sommer selv!
vennligst, Jakob
Hei!
Ser at du har fått mange tilbakemeldinger på novellen din de siste 24 timene, og at du har tatt deg tid til å svare på henvendelser. Tenkte dermed at jeg skulle komme med et innspill, i ren nyskjerrighet på hva du måtte mene om dette.
Jeg skrev to tolkninger av eplet. Den første omhandler Adam og Eva. Eplet symboliserer synd og er et frampek på Mirandas samtale med den tyske soldaten. Eple i historien om Adam og Eva blir plukket fra kunnskapens tre, og dermed tolket jeg at Miranda gikk fra tyskeren igjen med kunnskap om hva om morgendagen ville bringe.
Den andre tolkningen min sier at eplet er et symbol på atomvåpnene til Amerika. Eplet måtte holdes skult for tyskerne. På slutten står det at eplet ligger i lommen til Miranda og venter. Fordi denne novellen ble skrevet så lenge etter krigen, mente jeg at du har tilgang på mye kunnskap om krigen og dens omløp. Derfor visste du om atombombeangrepene i Hiroshima og Nagasaki, og det var dette eplet (atombombene til Amerika) lå og ventet på.
Hva tenker du om mine tolkninger? Er jeg helt på villspor?
Hei!
Enda en gang, som jeg svarte Lars Magnus over her, så er jeg imponert over hva dere leser av symbolikk. Selv om det ikke var det du skriver jeg opprinnelig tenkte, så ser jeg nå at det så definitivt kan være tolkbart den veien. Sammenligningen din mot Adam og Eva er litt lettvint. Den andre tolkningen er nærmest elegant, fordi eplet kommer fra Amerika. Det er svært overraskende tenkt ut. Amerika-eplene, eller atomvåpnene, eller brev som kom smuglet ut av sensuren, eller for den saks skyld illegale radioer, måtte man ikke snakke om til okkupasjonsmakta. Det kunne få opprivende virkninger. Jeg ønsker deg alt godt til sensuren, og takk selv! God sommer!
Hei, jeg valgte også å tolke novellen din på eksamen i går. Jeg tolket også som at eple kunne være et symbol på fred på grunn av at den kom fra Amerika. Jeg prøvde også å forklare hva budskapet kunne være, og lurte på i den anledning om jeg er på rett spor etter å ha tolket noe av budskapet som: En skal ikke dømme alle over én kam. I begynnelsen av novellen har jenta allerede dømt mannen som en løgner fordi han er en av de tyske soldatene (på bakgrunn av farens opplysninger), men etter hvert som hun blir kjent med han, kan hun ikke være helt sikker på om alt han sier til henne er løgn. Hun sier: ”Og inni henne er det noe som har blitt litt bedre, hun reiser seg og nikker bare.”. Dette tyder på at holdningen hun har til mannen har forandret seg gjennom samtalen fordi hun faktisk ble kjent med selve personligheten til mannen.
Hei, Cecilie!
Klart du er på rett vei her. Offiseren, som vet hva slags straff som venter ham, gjorde det mange av dem anså som den eneste «rett» veien ut. Takk for valget, jeg krysser fingre for deg når sensuren faller!
Hei! Flott novelle som tydeligvis var den mest populære oppgaven på eksamen i går. Den fikk både meg og mange andre til å sitte å gruble lenge under skrivingen. Følte likevel at jeg kom frem til en relativt god analyse. Skjønte tidlig at tyskeren tok livet sitt, med synes det var vanskeligere å tolke tema og budskap. Ville du tydelig ha frem at det var tvil/forhåpninger/usikkerhet eller var du åpen for andre tolkninger? Personlig var jeg innom alle dem men endte til slutt opp med at det var fordommer. At flere av tyskerne ble truet med livet til å følge ordre, men mange var egentlig hyggelige folk. Tolket det også som at du brukte eplet som et symbol på tyskeren, ettersom Miranda sier «det er så hard». Siden du brukte en såpass uvanlig beskrivelse av et eplet, tenkte jeg at det hadde betydning, og tolket det som at det var hardt på utsiden og mykt på innsiden, og dermed kunne assosieres med tyskeren, med sitt tøffe og harde ytre, men en en hyggelig personlighet. Var jeg inne på noe, eller hadde du en helt annen tanke med eplet?
Hei!
Du vet, straffen for ikke å følge ordre var døden. Straffen for å ha fulgt ordre, var også døden. Det må ha vært en grusom catch 22-situasjon å befinne seg i de siste timene av krigen. Snedig tolkning av eplet, forresten! Hardheten med eplet – og tyskeren – er faktisk noe jeg selv ikke har tenkt på! Takk for gode ord, forresten, og tvi tvi!
Så gøy at denne ble en eksamensoppgave. 🙂
Utrolig fin novelle! Men jeg lurer litt på hva tittelen, «Hvis det er sant» betyr? Tror selv at det betyr om det er sant at det blir fred, altså det mannen sa til henne. Men visste ikke hun det fra før av? Og jeg skjønte ikke helt hvorfor hun ikke kunne si hvor eplet kommer i fra, og at hun ble så redd for akkurat å ikke få plukket solbær i Lier da hun så pistolen, mens på slutten står det at eplet ligger i lommen og venter, og at det er nesten helt sikkert at hun skal til Lier når det blir høst. Hva skjedde egentlig der?
Heisann! Og tusen takk skal du ha!
Tittelen har du tolket helt riktig. Husk at hun går derfra med en tvil: kan det virkelig være sant, det han sier?
Under krigen var det mangel på en rekke matvarer, og det var rasjonering. De som hadde illegale måter å få tak i matvarer på, kunne risikere å havne i problemer hvis myndighetene begynte å stille spørsmål.
Åja, ja nettopp! Så på slutten tenkte hun kanskje at det mannen sa var sant? Ettersom «eplet ligger der i lommen og venter» og at hun nesten helt sikkert vet at de skal til Lier, siden det blir fred?
Helt riktig!
Hei, jeg likte novellen veldig godt! Utrolig interessant å lese. Men skjønte ikke helt hva han soldaten tenkte egentlig? Var han glad for at det blir fred eller ikke? Og hvorfor tok han selvmord? Var det fordi at alt han hadde trodd på var over? Eller var det fordi at han egentlig aldri var for det, men at han kanskje hadde nødt til å være soldat, og tok selvmord på grunn av konsekvensene som ville følge for ham etterpå, og fordi at han eventuelt angret på det han hadde gjort?
Dersom det var at alt det han trodde på nå var over, hvorfor var han da så grei mot jenta? Og fortalte henne at det blir fred og sånt, og virket glad på hennes vegne?
Hei, Frida, og takk!
Hele det første avsnittet ditt er meget presist formulert. Det var en rekke offiserer, flere av dem svært høyt plassert, som valgte å ta livet sitt dette døgnet og de påfølgende dagene. De visste hva som ville komme: Et beinhardt oppgjør med det de hadde vært med på. Så, ja: Du har rett. Hvor mye de angret, kan man diskutere. Flere av dem gav uttrykk for at de døde uten anger.
Til det siste du spør om: Han hadde ingenting å tape på å fortelle henne sannheten. Og kanskje var det slik at nettopp fordi Miranda er et barn, så føler han en anstendighet ved å gjøre noe av det godt. Det er tross alt det siste han gjør.
Hei, hva vil du si det viktigste i teksten er? 🙂
Hei, sander!
Teksten er som sådan en helhet, men det er klart at handlingen i de aller siste avsnittene er det som gir teksten den ekstra farten. Det noe skal skje. Og ikke minst det som jeg ikke skriver skjer. Det jeg antyder.
Dette er desidert en av de beste novellene jeg har lest!
Det takker jeg varmt for, Kristine!
Hei! Jeg fikk novellen din som en oppgave på tentamen jeg hadde i dag. Jeg likte den svært godt, men på grunn av at jeg brukte en del tid på oppgave 1 (en annen teksttolkning) følte jeg at jeg ikke fikk gått grundig nok inn i novella. Har derimot brukt litt tid på den etterpå fordi jeg ble nysgjerrig på teksten og ville forstå den bedre. Føler jeg har kommentert godt på språk og andre ting, men klarte ikke helt å treffe på symbolikken. Jeg skjønte at eplet var av betydning og det slo meg om tyskeren tok selvmord, men hadde vanskeligheter med å få tankene ned på papiret. Det jeg derimot kommenterte på var uniformslua som soldaten hadde tatt av seg og lagt på benken, og som han deretter flytter for å gi plass til Miranda. Jeg tolket lua som et symbol på krigen; at den var over nå, og kunne gi rom til noe annet, noe finere (vennskap/bekjentskap/barns glede osv). Sikkert et skudd i mørke, men det var noe som slo meg da jeg leste novellen din. Jeg påpekte også at novella tok for seg jentas uvitenhet og derav den fordomsfrie holdningen.
Har lest gjennom de øvrige kommentarene og ser at du har svart alle, så tenkte det hadde vært gøy å høre hva du tenkte i forhold til mine refleksjoner rundt teksten. Vil også tilføye at dette er en av de beste novellene jeg har lest, og som virkelig gjorde at jeg koste meg med analysen idag.
Hei, og stor takk for at du valgte akkurat denne! Det med uniformslua var i høyeste grad nye tanker, det du resonnerer rundt bevegelsen: at han flytter den for å gi plass til noe annet, noe mer overordnet og mer subtilt. Det fikk jeg stor sans for! Det synes jeg du skal ha et stort pluss for å ha kommet fram til. Ja, han valgte den verst tenkelige utgangen på eget liv, i likhet med en rekke andre høytstående offiserer de dagene. De må jo ha visst hvor det bar, og hatet på den andre siden var fundamentalt og rasende. Mange av dem hadde ingen tro på et rettferdig rettsoppgjør, og kanskje noen av dem: med rette. Eplet har du jo nevnt som symbol på håp, eller kanskje snarere en livssstreng til det normale, til det trygge. Det virker ikke som om du har skutt i mørke, og det gleder meg oppriktig at du har kost deg med analysen. Dette tror jeg på! Beste hilsen Jakob.
Hei, har denne teksen som oppgave. Hva er tradisjonellt med denne teksten?
Hei! Jeg tror du må være langt mer spesifikk – hva mener du med tradisjonelt?
Hei Jakob!
Min kjære lærer anbefalte meg denne novellen, og det er jeg utrolig takknemmelig for. Du skriver utrolig vakkert, og jeg misunner egenskapen din til å skrive så «kryptisk». Men jeg stusset ved ett par ting. Hvorfor fortalte soldaten denne jenta om freden? Hvorfor gjorde han ikke motstand når piken snakket om eplet? Var offiseren egt en motstander av denne krigen?
Min teori er at han hadde gitt opp håpet, innsett at krigen nå ville ta slutt og han ville få konsekvenser av handlingene. Jeg måtte lese igjennom novellen ett par ganger før en jeg skjønnte at han var på vei til å ta livet sitt. Eplet tok meg også en god del tid på å forstå, men da jeg først skjønnte dets betydning ga det novellen en hel del betydning!
Mvh Lise
Hei, Lise, og takk for veldig konkret tilbakemelding!
La oss gå rett på sak: Jeg tror at han fortalte henne om freden fordi han hadde behov for å gjøre opp for seg, på et vis. Det siste han gjorde i livet, var jo å gi et annet menneske et håp og en framtidstro. Det kan jeg tenke meg må ha føltes som en lettelse, tross alt, tror du ikke?
Det ville ikke gitt noen mening å irettesette jenta for eplet, eller forhøre henne, på krigens siste kveld. Ikke i det hele tatt, for den del. Helt bortkastet. Jeg er veldig usikker på om han var motstander av krigen – det var veldig behagelig og lettvint for mange av dem å si det da Nürnberg-prosessen begynte, men det som derimot er mer sant, tror jeg, er at mange av dem ikke hadde tenkt særskilt over konsekvensene for dem personlig av å bli en brikke i det Hitler kalte tusenårsriket. Den konsekvensen ble veldig stor.
Derfor: Jeg slutter meg fullt og helt til din teori! Nok en gang tusen takk!
beste hilsen Jakob
Hei Jakob. Jeg er en 16 år gammel gutt som har trukket Norsk muntlig, og skal ha eksamen imorgen. Jeg trakk tema konflikt, og har tenkt til å dra inn din novelle i presentasjonen min. jeg syns novellen er super bra, men jeg har et spørsmål. Hvorfor valgte du å plassere handingen på fagerborg i oslo? mvh Herman
Hei, Herman, og takk for at du presenterer novellen min! Jeg valgte Fagerborg fordi det er, og var, et motsetningsfylt sted: En flott fasade, en bedre del av byen (og av landet), men ulykken rammer like blindt bak fasaden på Fagerborg som den gjør andre steder. Dessuten er det vakkert der! Lykke til på eksamen!
Go hælj!
nå er det bra, hade
Hei! Veldig interessant og spennende tekst! Dette fikk liv i meg
Flott novelle, helt toppers faktisk. Her snakker vi GULL!! Jeg tror faktisk at soldaten IKKE tok livet sitt. Han prøvde, men klarte ikke etter den flotte samtalen med jenta.