De kontrapunktiske fjellvettreglene, til bruk for unge nordmenn, nye borgere samt voksne som foretar et nødstopp i livet og ser seg bak skuldrene og inn i tåkeheimen.

Nedskrevet i Frognerparken. Finvær, pluss seks.

De koser seg, turistene. Beundrer det norske, tar bilder, sender hjem. Joda, det er finvær nå. Men hva gjør de, disse turistene, hvis det blåser opp? Har de lest fjellvettreglene? Legg ikke ut på langtur, selv på korte turer fra porten til Monolitten kan det blåse stiv kuling – det vet vi nordmenn.

Kjetterske tanker: Det finnes knapt noe mer klamt, kleint og egalitært nedskrevet på den skandinaviske halvøy enn de norske fjellvettreglene. De er en videreføring av den snusfornuftige, belærende norske tonen: Det norske folk vet alltid best, til alle tider, gjennom flertallsregjeringer og vaklende mindretallsregimer. Det er nordmenn som skrålende skal ha det siste ordet, vi sprader rundt i våre allværsjakker gjennom fjellheimen og gjennom tilværelsen, og om noen går seg vill er vi straks på plass: De skulle hørt på oss! Hva var det vi sa! Vi, dette store norske Vi, har laget en nipunkts forholdsordre til omverdenen: Tro ikke at du er noe! Fjellvettreglene er noe dypt norsk forankret, de ble nedskrevet i en av Jantes mørke bakgårder en forblåst aften som en tilleggsforskrift til loven over dem alle: Du skal bli som oss. Det er vi som eier Trollveggen, sannheten og livet. Og salige er de som innretter seg, for de skal møte vante, norske fjellfolk.

Det skal sies, holdningen blir sett på med en stadig stigende undring av en verden rundt oss: I land vi ikke liker å sammenlikne oss med har de kommet et stykke videre. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt fra eksempelvis mine gode venner svenskene:
– Vad fan håller ni på med?
– Hva behager? spør jeg med hevede øyenbryn.
– Ni norrmän. Världsstjärnor på alla hav.
Så babler de uforståelig om at vi er nedlatende, rike, overmette og står på stedet hvil. Om at vi har tatt patent på fornuft, natur og sannheter. At vi har skapt oss vår egen alternative virkelighet. Det er så frekt!

Likevel: Blant annet slike samtaler bragte altså en hemmelig skamfølelse i meg, og satte meg på tanken om å utarbeide en alternativ fjellvettliste, til bruk for dem som ikke vil innrette seg, uansett statsborgerskap, og som vil et stykke videre. Jeg er klar over at det er landsforræderi og et svik mot Turistforeningen og gode nordmenn, bruk dem med vett og forstand, du kan ikke regne med å bli reddet hvis du sitter fast på en fjellhylle i livet.

1. Du trenger ikke trening for å legge ut på langtur. Det finnes dem som forsøker å innbille deg at det er best å holde seg der man er. Det er skrevet selvhøytidelige sanger om slikt her til lands, om de nære ting. Men forkast det! Dra gjerne ut på langtur, langt og lengre enn langt, det er ikke farlig å bli anpusten. Du kommer til å få se så mye. Glem de nære ting. Forkast dem!

2. Det er ikke nødvendig å melde fra hvor du går. Finn ditt eget gjemmested der ingen, absolutt ingen, kan finne deg, selv ikke med hunder og varmesøkende kamera. De vil ha deg inn i rekkene. La dem lete, sitt stille til det går over.

3. Vis ingen respekt for opp til flere vedtatte norske sannheter, og særskilt ikke for værmeldingen. Den endrer seg fra time til time og slår ofte feil. Oppsøk uværet, bli venn med det.

4. Pakk lett. Kvitt deg med alt overflødig utstyr som tynger deg ned, som binder deg, og som snakker til grådigheten. Du kan kle deg i dyre allværsjakker, bli beundret for alt du har unnet deg og forsynt deg med, men under skallet er det bare deg. Det er alltid godt nok.

5. Vær ytterst skeptisk til råd fra erfarne norske fjellfolk, lytt ikke til dem for lenge. Flere av oss har interesse av at du ikke kommer lengre, og vil helst at du skal bli der du er. Noen av rådene nordmenn gir deg er utdaterte, dypt forfeilede og kan være svært farlige.

6. Bruk kart og kompass med varsomhet, husk at hvis du kommer til et punkt der kartet ikke stemmer med terrenget, er det terrenget som er feil, du er på et sted du ikke skal være. Gå videre. Hold fast ved kartet du har med deg, og gi deg ikke før terrenget stemmer, fjell kan flyttes, det er tungt, men verdt jobben.

7. Gå alene. Bli kjent med deg selv, slipp taket i dem som drar deg i feil retning, du kjenner dem raskt igjen med litt trening.

8. Det er en stor skam å snu seg vekk fra sine egne drømmer. Vend aldri tilbake til stedet du forlot med vemmelse.

9. Bruk kreftene dine, du blir tidsnok gravd ned.

10 tanker om “De kontrapunktiske fjellvettreglene, til bruk for unge nordmenn, nye borgere samt voksne som foretar et nødstopp i livet og ser seg bak skuldrene og inn i tåkeheimen.

  1. Jakob; jeg lytter til deg på Radio Norge på vei til jobb. Plutselig lyser du opp på Twitter og jeg ble positivt overrasket. Jeg faller for dine temaer og Fjellvettreglene dine var helt nydelige og kreative. Tusen takk for vakre ord en lørdags morgen. Gode nyheter! Jeg skal nå nyte en kopp kaffe og lese flere av dine blogger. Besøk gjerne min side også. Glad hilsen fra Marianne

  2. Jeg elsker det du skriver. Skal du en haik vestover til Vestlandet skal jeg vise deg flott natur, hvite strender og passe høye fjell (eller høyder om du vil). Du har definitivt ikke opplevd hele Norge uten en tur hittil;) Takk at du skriver.

    M.

    • Godeste Egil!
      Takk for sist, det var en stor glede! Veldig fint å se deg igjen, sammen med resten av gjengen, og jeg satt med stor glede og hørte deg fortelle historier fra storhavet! La oss ikke la det gå så lenge til neste gang, og her har du og dine alltid et overnattingssted i hovedstaden!

  3. Nydelige regler, og fullstendig enig i alle dine poenger om oss her på berget, snusfornuft inkludert. MEN: Å gå løs på et sett enkle, praktiske regler for overlevelse i en gitt situasjon er billig opportunisme for å skape en motsetning til dine egne, mer allmenngyldige regler. Ikke verdig nivået du ellers holder, men utvilsomt en tabloid suksess du kan selge bøker på. Lykke til med det, no tongue- in- cheek.

Legg igjen en kommentar