Kjenn den friske epleduften!

Eleven på vinsmakekurset la leppene mot den kjølige glasskanten. Han nippet ettertenksomt til den strågule vinen, en hvitvin denne gangen: Det var en argentinsk «Fairtrade Chardonnay Famatina Valley» fra 2006.

De satt i halvsirkel på restauranten, læreren nikket forventningsfullt mot mannen som nå trakk vinen inn i munnen:
– Kjenn lukten inne i dypet av din kreativitet. Ikke svar før du er helt sikker! sa han med nasal aksent. Mannen lette etter kjennetegnene de hadde lært å smake seg fram til.
– Kan du kjenne den friske epleduften, den varme og likevel kjølige ettersmaken av kanel?
Eleven rynket panna:
– Eh, nei jeg kan faktisk ikke det, sa han.
Læreren flyttet beina, la armene umerkelig, men registrerbart i kors:
– Det skal være lett å kjenne den smaken, den er verdensberømt, sa læreren og trakk vin og luft inn med fortennene. De andre elevene fomlet med blikkene, de satt selv med hvert sitt glass. Taust.
– Du kan forresten bare si det som faller deg inn, sa læreren, han hadde allerede kastet stjålne blikk mot neste vinprøve, utålmodig etter å komme videre med kveldens solospill.
– Hva som helst? spurte eleven og kjente at han for en halvtime siden burde fulgt rådet om å spytte, ikke svelge.
– Ja, hva som helst, det er det som kjennetegner en ekte feinschmecker! La assosiasjonene bare komme! sa læreren.
– Tja, sa eleven og smattet:
– Denne var faktisk jævlig god, dette er et kvinnekjønn av 1970-modell, jeg husker godt hvordan saftene hennes pleide renne ned langs kanten av kjønnsleppene hennes når hun ville at jeg skulle ta henne bakfra, jeg var kjempekåt og klar for et liv med henne. Var denne fra Argentina, sa du? Raaap. Hun var fra Frogner. Upps. Sorry, jeg sølte visst.

Læreren strammet de verdensvante leppene og forkynte røykepause.

Legg igjen en kommentar