Banklokale, Oslo, jeg drar kølapp nummer 406. En far og en sønn ved siden av meg. Sønn rundt seks år, far rundt 40.

– Pappa, det er så kjedelig!
– Ja, men det er snart vår tur.
– Pappaaaa! Kan du ikke lese noe?
– Klart jeg kan.
398, pling!
– Hva skal jeg lese, da?
– Den der.
– Brosjyren?
– Jaa. Pappaaa. Det er så kjedeliiiiig.
– Okei, jeg kan lese.
399, pling!
– Les da, pappa!
– Ok. Sett deg her, så skal jeg lese.
– Åhhh!
– Jeg leser.
400, pling!
– Jammen, les da, pappa!
– Jeg leser: «Har du tenkt på at pensjonen din kan bli enda mer verdt?»
– Nei?
– Hysj nå, jeg leser. «Med vår banks pensjonsordning kan du se en verdig alderdom i møte. Der andre finansinstitusjoner gjør seg avhengige av utviklingen i markedet er vår bank uavhengig av dette. Vi tilbyr deg forutsigbare pensjonsspareordninger med full nåværende rente på…»
401, pling!
402, pling!
– Pappa, fortsett!
– Ok. «… nåværende rente på det du setter inn på innskuddstidspunktet.»
– Pappa, det er kjedeliiiig!
– Og vet du hva?? Det står: «Og så kommer den stoooore dinosauren!!»
– Nææ? Pappa, du bare finner på.
– Jo! Nei! Og innskuddsrenten…
403, pling!
– Innskuddsrenten justerer seg i takt med…
404! Ingen på 404? 405? Wait for it!
– I takt med hva, pappa?
– I takt med…
406, pling!

Her ble det min tur, og jeg fikk ikke med meg slutten på eventyret.