Den sjette sansen

Nåtid: Antakelig er hun helt blind. Jeg ser det av måten hun skifter grep på den hvite staven på; fingertuppene berører hverandre helt ytterst mens hun lar den gli mellom hendene, blikket er vekselvis festet i veggen, vekselvis i taket. Vi står i samme kø på butikken, og akkurat nå er det ingen andre enn oss der, ekspeditøren har gått til kjøledisken for å hente varene hun har sagt til ham at hun skal ha: en pakke meierismør, en helmelk, to pakker fløte.
– Jeg skal koke fløtekarameller, sa hun til ham, – det kommer folk i dag.

Datid: Fysiologisk har mennesket seks sanser. Det er én mer det vi lærte på syttitallet; den gangen kunne vi bare se, høre, føle, smake og lukte, sa Frøken. Frøken var i slutten av tjueårene; det var på den tiden de forlangte å bli kalt for ´Frøken´eller ´Lærer´, og de var sinte hele tiden. I barneskoletidens Finnmark fremstilte Frøken seg selv som et kjønnsløst og rasende vesen som sa at vi ikke fikk innbille oss ting, og mattelærer Martinsen pleide å kaste kritt på Kjell hver gang han ikke greide mattestykkene på tavla. De lo av oss, og de gjør det fortsatt; jeg har opp gjennom årene hørt at vi fikk som fortjent.

Sansene: I dag har vi i tillegg evnen til å vite hvor vi befinner oss gjennom den såkalte likevektssansen. Den sørger for at vi vet om vi står eller ligger, og gir oss informasjon om hvor vi befinner oss sett i forhold til tyngdekraften. Likevektssansen sørger for at vi kan holde oss oppreist, og stå på egne bein. Jeg synes de kunne ha sagt det til oss den gangen, om de visste det. Jeg er sikker på at de visste det. Men på den annen side er jeg usikker på om det var i Frøkens interesse å fortelle oss det. Og vi kunne henfalle til meningsløse drømmerier, det ville forpurret læreplanen.

I Aftenposten denne uken leste jeg om et sanseinntrykk som enkelte blinde kan ha: De ser ansikter. Til tross for at de aldri har sett et ansikt, dukker de opp med lydløse grimaser, som i en stumfilm. Hallusinasjonene kommer som del av det såkalte Charles Bonnet Syndrome, og blinde har greid å gi forskere et så detaljert bilde av dem at det ikke er tvil om at det er ansikter de ser. Fenomenet kan være underrapportert og betydelig mer vanlig enn man hittil har trodd, mener forskere som har greie på vett og forstand, disse vidunderlige forskerne som forlot kateteret og mente at de fantes noe annet enn vedtatte læreplaner, og som henfalt til nysgjerrighet og drømmerier.

Charles Bonnet Syndrome: Kan det være det samme som mange av oss seende tidvis ser rett før søvnen tar oss? Forvridde, ukjente ansikter som projiseres i svarthvitt, stumt, munnene åpne, noen av dem ser meg rett i øynene og ler mens de snakker, jeg hører ikke hva de sier, og jeg kjenner dem aldri, de skifter utseende med noen sekunders mellomrom, kvinner avløser menn, menn blir til kvinner, så tones de ut, filmen klippes av rett før søvnen tar meg. Hvis dette er det blinde også ser, snur det opp ned på en rekke forestillinger, ikke bare om hjernen, men om sinn og sjel: Hvor kommer disse ansiktene fra? Hvis de blinde aldri har sett ansikter, hvordan kan disse ansiktene da materialisere seg? Fra ingenting? Er dette nålevende mennesker eller ansikter fra en annen tid, ansikter som ligger lagret fra fortiden? Ser vi de samme ansiktene? Eller er forklaringen så enkel som at blinde har tatt på ansikter opp gjennom livet, følt på dem med fingertuppene gjennom dager og netter, etter sorg og latter, og lagret dem?

Nåtid: Skamløst blir jeg stående og se på henne. Den eneste lyden i butikken er summingen fra kjøleaggregatene. Vi står bare et par meter fra hverandre. Øynene hennes glir mot taket. Hun ser meg ikke. Hårlokkene hennes er lagt sirlig bak ørene, store øreringer med konsentrisk monterte sirkler inni hverandre av sølv – de kler henne overmåte. Jeg står helt stille, vi står så tett, ansikt mot ansikt, jeg vet ikke hvorfor jeg plutselig føler det som om jeg står i et skogholt og ser på et vakkert og sjeldent fabeldyr, som når som helst kan sette av sted i flukt hvis jeg så mye som puster. Så smiler hun:
– Hei. Det er varmt i dag, sier hun.
Jeg blir forlegen fordi jeg har stirret, men hun er ikke uvennlig.
– Ja, det er varme dager, svarer jeg, og jeg aner ikke hvilke sanser som er i bruk. Men jeg tror at likevektssansen er involvert: Likevektssansen sørger for at vi kan holde oss oppreist, hver på vår side.

2 tanker om “Den sjette sansen

Legg igjen en kommentar