På åttitallet

På åttitallet hadde vi den ultimate, definitive replikken tilgjengelig når vi slo opp: «Her er en femmer. Ring meg fra en telefonkiosk når du har blitt voksen. Adjøss.» Eller man kunne slenge på røret mens man kastet på hockeysveisen. Men i dag? Det blir liksom ikke det samme å gi fra seg et kontantkort ved avskjed. Ikke kan man slenge på røret, heller, det er det er ingen som hører. Og ingen bruker «adjøss» mer, heller. Det er dessuten langt mellom hockeysveisene. Tiden, baby, tiden. Jeg aner med andre ord ikke hvordan jeg slår opp, det er avlegs, derfor må vi være sammen til evig tid.

2 tanker om “På åttitallet

  1. Nå har jeg snart vært sammen med den samme i 42 år. Ingen fortalte meg at jeg bare kunne slenge på røret. Jeg tror ikke jeg hadde en femmer heller. Og nå er det avlegs, sier du …
    Ja ja, adjøss 😉
    Og pssssst; kontantkortet mitt gir jeg ikke fra meg

Legg igjen en kommentar