På åttitallet hadde vi den ultimate, definitive replikken tilgjengelig når vi slo opp: «Her er en femmer. Ring meg fra en telefonkiosk når du har blitt voksen. Adjøss.» Eller man kunne slenge på røret mens man kastet på hockeysveisen. Men i dag? Det blir liksom ikke det samme å gi fra seg et kontantkort ved avskjed. Ikke kan man slenge på røret, heller, det er det er ingen som hører. Og ingen bruker «adjøss» mer, heller. Det er dessuten langt mellom hockeysveisene. Tiden, baby, tiden. Jeg aner med andre ord ikke hvordan jeg slår opp, det er avlegs, derfor må vi være sammen til evig tid.