Fil >Nytt dokument

Dokument 1
Heisann.
Tror du jeg har glemt det? Du sa det. Jeg fikk klar melding: Du ville se meg gå til grunne. Slik sa du det:
– Deg vil jeg se gå til grunne! Jeg knapt vente!

Du ble et monster, av hevntørst, glefsende. Det fantes brått ikke bunn i deg. Du falt og falt, til bunnen i deg, og videre nedover, forbi bunnen.
Hvordan er det der nede? Mørket kler deg.
Åh. Jeg har forsøkt og forsøkt
å si unnskyld, men mest av alt
å unnskylde deg og ditt pregløse, sjarmløse hat.
Jeg har forsøkt å fargelegge deg
der det bare finnes et svart, bitende kaldt
uutholdelig mørke. Jeg har prøvd:
å formilde dine skrekkelige trekk, å sukre din surhet,
der du bare er konturløst fraværende. Og kald
av tilsynelatenhet. Forsvart deg.
Men det kom nye vinternetter, og i dag tenker jeg: Aldri mer.
Nå vandrer du rundt i den ørkenen, hevntørstig, leter etter nye oaser.

Vil du lagre endringene du foretok i Dokument 1?
Ikke lagre Avbryt Lagre

Fil >Nytt dokument

Dokument 2
Hei!
Det var fantastisk å se deg! Du virker lykkelig! Kaffe en dag?