Jeg er voksen, og jeg er ikke lykkelig

Dagene er gode. Jeg skriver – et nytt bokmanus tar form, linje for linje; det er ingen kjære mor nå. Syrinene har åpnet seg såvidt, jeg ser det ved halvfemtiden om morgenen på vei til sending i radio. Jeg er fornøyd, fordi årshjulet har snurret enda en runde, og jeg er med. Jeg er med, for faen. Men jeg er ikke lykkelig.

Aftenposten forteller denne uken om unge som ikke tør dele oppdateringer om seg selv og samfunnet på nettet. De publiserer ikke noe som de ikke er helt sikre at de får liker-trykk på. Samtidig, i en parallell virkelighet, har en omfattende del av den voksne generasjonen en kolerisk trang til å gjøre seg populær med en redigert utgave av livet: Den lykkebesatte. Livet rundt er brannsikre kulisser, ferdigreoler av laminert tre, imitasjoner, aldri hel ved. Hel ved kan ta fyr.

I flere familier sitter det barn som tenker: «Jeg ser hvor lykkelig du er på SoMe, pappa, men hvor er separasjonen? Hvor er raseriet, gråten til kvelds, de røde øyene til frokost, kranglene, mamma? Hvor er inkassoregningen, bror? Tvilen, søster? Tryllet vekk? Åh, var jeg bare som deg. Var jeg bare tilsynelatende.»

Som voksen ikke-lykkelig har jeg et medansvar for å si det som det er: Jeg er fornøyd. Punktum. Mer er det ikke å forlange. Jeg er trøtt til kvelds, har stål-ånde om morran, jeg har sagt forrykte ting til folk på blanke formiddagen, jeg er som mange voksne i lykkelandet blakk før lønning, men jeg har i skrivende stund en pose grønnsaksblanding i en eller annen fryseskuff, mel i skapet, vann i krana, strøm i veggen. Jeg er blant de heldige som ikke driver rundt i Det Indiske Hav og speider etter land, jeg har ikke et dødssykt barn på armen i et støvete, knusktørt helvete av en flyktningleir, en avmektig sorg å bære på. Jeg er fornøyd, og det får holde.

Til deg som er ung og engstelig: Velkommen til oss. Det er slik det er her, uten filter. De seriøse og dystre har ikke tid til påstått lykke, fordi vi vet at det ligger noe under, dere vet det godt, dere også. Tiden strekker ikke til for bullshit, livet er altfor alvorlig til det. Heller hel ved, som har svimerker, som brenner! Et klokt menneske sier til meg: Hel ved brenner sakte, en hel vinternatt, laminat etterligner virkeligheten og årringene, men blåser ned i mørket.

Jeg skriver, og det er ingen kjære mor. Syrinene har åpnet seg såvidt, det er uvirkelig vakkert. Men lykkelig, det er jeg langt i fra. Jeg er fornøyd, og det får til helvete holde. Dagene er gode. Men det er også det hele. Det gjør meg verken verre eller bedre enn noen. Jeg er i grunnen ganske alminnelig. Det er forresten varslet regn til kvelds. Det har syrinene godt av.

81 tanker om “Jeg er voksen, og jeg er ikke lykkelig

  1. Hvis man fokuserer mere på «det syrinene har godt av» og glemmer «selvet», er det min erfaring at lykken, umerkelig, kan trenge seg på. Liker for øvrig din uttrykksform. Ha en fin pinsehelg.

  2. For 100 år siden sa de voksne: Lykke er et biprodukt av mening.
    «I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød»!
    Å gjøre det et slit som er meningsfylt hit øyeblikk av lykke etterpå!!

  3. Denne saken ser ut til å ha gått sin seiersgang på facebook. Siden jeg vet/tror du ikke er der, ville jeg bare si fra. Her traff du mange!
    Vi ønsker alle å framstille oss bedre enn vi er. Og det er slettes ikke noe nytt fenomen. Det blir bare så veldig tydelig når avtrykket av alle våre stunder nær lykke, sitter igjen over hele verdensveven.

  4. Kjære alle lesere.
    En varm takk for alle delinger og kommentarer gjennom de siste døgnene – det er helt rått. Jeg får ikke brukt noe annet ord enn «rått» akkurat nå, en stor del av mitt øvrige vokabular er opptatt av manusarbeid, men jeg skal si takk:
    Inghild: Amen i kjerka, selv.
    Gjeddari: Takk for støtte.
    Marja Aaström: Det er akkurat det. Kunsten å være tilfreds.
    Irene: En god måte å kjenne tilfredshet på.
    Unni Hennum Bergill: Ja, for jeg er overbevist om at takknemlighet kan læres.
    Rune Nilsen: Det rører meg at du skriver slikt. Takk.
    Cecilie: Takk for kommentar.
    Lisen: Varm takk.
    Nils: Nei, det er umulig å følge med på alt. Man blir sprengt i hodet av det.
    Trond Egil Aarflot: Kalde fakta, og varme hjerter. Takk!
    Randi Mørck: Takk selv.
    Nina Krydsby Vestgård: Det er jeg veldig glad for å høre.
    Bente: Tusen takk:
    Barbro: Så fint at jeg traff. Takk skal du ha.
    Sylvia: Det er bare å fortsette å våge. Det er det de sårbare gjør.
    Maria: Folk nordfra: «Det er ingenting som er så galt at det ikke kunne vært verre». Takk for at du leser og likte.
    Kjell Johansen: Takk, og god juni!
    Pernille: Selv takk!
    Pia: Hjertet er med, det er supert!
    Mai-Bente: Livet er godt ment. Takk.
    Amalie: Takk for fin skildring. Ja. Man må slippe å fake.
    Rita: Den fortjente hun.
    Lars Christian: Mer trenger man ikke. Takk for deling av tanker.
    Annbjørg Sommersæter: Meg som skal takke. Bare lån, så mye du vil.
    Hege: Fint med gjenkjennelse. Takk!
    Sharon Renee: Jeg lover. Takk!
    Jan Arntsen: Heldigvis ingen som forlanger at du skal rave overstadig rundt i lykkerus. Takk!
    Kjetil Petter Øvrejordet: Egentlig er jeg glad for at det er slik. Ha en finfin uke!
    Marit Elisabeth Nyen: God sommer, og takk!
    Karina M. Sundkvist: Takk, Karina! Hils rundt deg!
    Charlotte: Det går så fint hvis man bare prøver mindre! Kjør på! Takk!
    Liseann: Takk for sist, og tusen takk selv!
    Kjersti Mikkelsen: Takk for kommentar! God sommer!
    Anna Nesje: Det gjør vi! Mange år siden sist!
    Wenke: Takk for at du leste!
    Jorun M. Thorsen: Takk selv!
    Sonja Durand: Å være fornøyd. Punktum. Ja.
    Irene Melbye: Takk, og vel overstått pinse!
    Berit Marie Gadki: Jeg er ikke for at drømmer skal ta kontroll over livet, nei. Takk!
    Kirsten Asp: Takk, og en god sommer ønskes!
    Jorunn K.: Takk for at du har lest!
    Hilde Hannah Buvik: Ja. Og det skal vare lenge.
    Cathrine Westerby: Hallo, Cathrine. Takk!
    Alise: Jeg så for en tid tilbake egne cupcake-sett i butikken! Med pulver og former og alt.
    Hilde: Ja, jeg registrerte sola i noen korte glimt i helgen. Det kom heldigvis gråvær etterhvert. Takk!
    Aina Ostrø: Lykke for meg er en uhyre fininnstilt følelse, den lar seg ikke twitre eller instagramme, og jeg tror ikke den skal det, heller. Det er ikke alt som skal deles. Takk for fine tanker.
    Lise: Uten filter! Det sier vi ja til!
    Birgitta: Det er mye å se frem til.
    Svanhild: Jeg husker ikke hvem som opprinnelig kom på den tanken at det å ljuge om lykke i sosiale medier kunne være noe å begynne med som en hobby. Men klokt var det ikke. God sommer!
    Gry: Det er harmløst inntil den dagen en fjortenåring gråter seg i søvn fordi ingen «liker» henne. Og det vet vi skjer.
    Anne Marie: Når det blir tilstrekkelig mange voksne folk i sosiale medier som konstant redigerer vekk svarte tanker og ler av svakhet, da legges grunnlaget for et lekesamfunn.
    Ann-Sophi: Takk for at du deltar.
    Karin: Så kjempeheldig du er, som kan snakke om sånt. God sommer!
    Marianne: Hvis alt blir «lykke», mister nyansene sin verdi. Takk!
    Gina: Meg, også!
    Hans: Det er akkurat da den kommer. Takk, og god sommer nordpå!
    Tonje: Hjembakt er best.
    Trond G.: Tusen takk, Trond. Hils bakkene i Sandnesdalen så mye fra en gammel venn.

    Jeg gjentar ordet: Rått. Takk, alle sammen.

  5. Takk.

    Egentlig burde jeg ikke skrive noe mer, for det sier igrunnen alt..
    Men har lyst til å si at du hjalp meg å finne ord på tankene mine. Jeg er så enig med deg. Jaget etter Lykke er usunn. Jeg heier på #ærlighverdag og at det holder å Være glad.
    Nå fikk jeg et bedre ord. Det holder i massevis å Være fornøyd.
    Takk igjen ..

    Klem og god sommer.
    Sofie

  6. Kom over dette nå, utrolig bra skrevet!!
    Setter ord på det mange føler. Helt greit å være fornøyd i en hektisk hverdag, lykken er i de små øyeblikkene som dukker opp, men veldig flyktig og vips er følelsen over igjen.
    God Sommer!!

  7. Jeg vil da for f… heller være hel ved enn laminat. Jeg vil heller ta sjansen på å brenne opp enn å være glatt og lytefri. Nå har jeg skrevet en hel bok om dette emnet (omtrent). Siste punktum er satt, boken er ute – 223 sider har jeg begått. Da burde jeg være lykkelig – euforisk sågar. Nja … fornøyd kanskje og tom – helt tom. Men laminat er jeg for f… ikke. Takk for nok en fin bloggpost Arvola.

  8. Lykken synlig på internetten – ofte totalt usynlig i virkeligheten.
    Streber man etter å overholde fasaden på sosiale medier og utad er den antagelig totalt usynlig innad.
    Dollhouse har en tekst som forteller noe om akkurat det.

    Syriner i svak blomst er en hverdagslykke av det store slaget i min verden 😉

  9. Lykke er vel noe hver og en får definere. Lykke kan være å se syrinen blomstre og vite at til kvelden blir det regn. Lykke kan være å sitte på altanen, nyte kaskader av nyutsprunget grønnt med fuglekvitter som bakgrunnsmusikk. Tenker at vi går livet langs den gyldne middelvei. Innimellom treffer vi og kjenner perfekt balanse. De fleste dagene går med til å forsøke å nå det, hvert på vårt vis. Og det er faktisk godt nok. Takknemlighet for det jeg har er uendelig mye lettere enn higet etter det jeg ikke har. Så da er hverdagslykken helt god nok. I allefall for meg. Det taboloide lykkelandet eksisterer bare på trykk i glansete ukeblad.

  10. Fakta. Livet er utenfor fb (om den er en del av ens liv) og den er «berg-og dalbane», har alle regnbuens farger, smaker bittert og søtt -for å bruke noen klisjer. Æ er takknemlig hver dag for det æ har i livet, for at æ ble født til denne delen av kloden og elsker livet fullt og helt 70% av tiden.

Legg igjen en kommentar