Jeg er voksen, og jeg er ikke lykkelig

Dagene er gode. Jeg skriver – et nytt bokmanus tar form, linje for linje; det er ingen kjære mor nå. Syrinene har åpnet seg såvidt, jeg ser det ved halvfemtiden om morgenen på vei til sending i radio. Jeg er fornøyd, fordi årshjulet har snurret enda en runde, og jeg er med. Jeg er med, for faen. Men jeg er ikke lykkelig.

Aftenposten forteller denne uken om unge som ikke tør dele oppdateringer om seg selv og samfunnet på nettet. De publiserer ikke noe som de ikke er helt sikre at de får liker-trykk på. Samtidig, i en parallell virkelighet, har en omfattende del av den voksne generasjonen en kolerisk trang til å gjøre seg populær med en redigert utgave av livet: Den lykkebesatte. Livet rundt er brannsikre kulisser, ferdigreoler av laminert tre, imitasjoner, aldri hel ved. Hel ved kan ta fyr.

I flere familier sitter det barn som tenker: «Jeg ser hvor lykkelig du er på SoMe, pappa, men hvor er separasjonen? Hvor er raseriet, gråten til kvelds, de røde øyene til frokost, kranglene, mamma? Hvor er inkassoregningen, bror? Tvilen, søster? Tryllet vekk? Åh, var jeg bare som deg. Var jeg bare tilsynelatende.»

Som voksen ikke-lykkelig har jeg et medansvar for å si det som det er: Jeg er fornøyd. Punktum. Mer er det ikke å forlange. Jeg er trøtt til kvelds, har stål-ånde om morran, jeg har sagt forrykte ting til folk på blanke formiddagen, jeg er som mange voksne i lykkelandet blakk før lønning, men jeg har i skrivende stund en pose grønnsaksblanding i en eller annen fryseskuff, mel i skapet, vann i krana, strøm i veggen. Jeg er blant de heldige som ikke driver rundt i Det Indiske Hav og speider etter land, jeg har ikke et dødssykt barn på armen i et støvete, knusktørt helvete av en flyktningleir, en avmektig sorg å bære på. Jeg er fornøyd, og det får holde.

Til deg som er ung og engstelig: Velkommen til oss. Det er slik det er her, uten filter. De seriøse og dystre har ikke tid til påstått lykke, fordi vi vet at det ligger noe under, dere vet det godt, dere også. Tiden strekker ikke til for bullshit, livet er altfor alvorlig til det. Heller hel ved, som har svimerker, som brenner! Et klokt menneske sier til meg: Hel ved brenner sakte, en hel vinternatt, laminat etterligner virkeligheten og årringene, men blåser ned i mørket.

Jeg skriver, og det er ingen kjære mor. Syrinene har åpnet seg såvidt, det er uvirkelig vakkert. Men lykkelig, det er jeg langt i fra. Jeg er fornøyd, og det får til helvete holde. Dagene er gode. Men det er også det hele. Det gjør meg verken verre eller bedre enn noen. Jeg er i grunnen ganske alminnelig. Det er forresten varslet regn til kvelds. Det har syrinene godt av.

81 tanker om “Jeg er voksen, og jeg er ikke lykkelig

  1. Noen ganger, ikke ofte, men sånn av og til, møter du en tekst som fremstår som en gammel venn. Han – eller hun – du ikke har møtt på 15 år. Og så – i løpet av 10 sekunder – er den der. Følelsen av noe vesentlig. Et ekko fra en uklar fortid? Sånn er det med denne tekste, som per nå er noe av det beste jeg har lest de siste 27 månedene. Var bare det. Og; Tusen takk for noen minutter med gåsehud. #fornøydnå

  2. Dette var rett og slett godt å lese. Der satte du ord på noe som har bare ligget der . . .
    Som Rune Nilsen skriver – TUSEN TAKK for noen minutter med gåsehud 🙂

  3. Utrolig bra skrevet Jakob! Innertier!
    Dette bør «treffe» mange som fremstår som perfekte på alle de forskjellige sosiale media!
    Er grundig lei av alt det fantastiske som det skrives om både her og der.
    Gidder ikke følge med på alle disse oppdateringene som legges ut lenger.

    • Nils: han treffer oss innerst inne. Og jeg konkluderer nesten motsatt av deg 🙂 Når vi kjenner lykke, så kan vi jammen vise det – det er jo det som er så fælt, at vi som virkelig har grunn til å være lykkelige fordi alt er så inmari alminnelig og godt – vi må dele med andre, og være takknemlige for det. De som sitter i en båt i Middelhavet ser på vårt liv som himmelen over alle himler. Vi skylder dem å være så takknemlige vi bare kan, og dele med hverandre at vi er det. MEN det er en ting til: på sosiale medier – jeg er kun på facebook – der deler vi sorger også, tanker og følelser. Jeg opplever ikke at det er kun lykke der. Men julebilder, lys, fine naturbilder, flotte turer, deilige matretter – kom med det!! Vis hverandre at vi har det helt alminnelig godt! Og når vi ikke har det. Da også.

  4. Flott skrevet, hverken mer eller mindre.
    En naken sannhet, det må man tåle.
    Er nok veldig mange som kjenner igjen denne » vennen «,
    men man må våge å være ærlig.
    Ærlighet kan gi kjærlighet,
    så la det håpet stå.
    Gi opp kan vi ikke gjøre,
    hvem vet – kanskje er det noe lyst og godt rett rundt hjørnet ??
    Ha en fin og god dag. <3 🙂

  5. Tilbaketråkk: Får man bli lykkelig som voksen? | Avdeling Holt

  6. Alle har sitt å stri med. For meg betyr ikke Lykke at alt er rosenrødt, men om å kjenne seg lykkelig for det man har.
    Jeg kan få sommerfugler i magen av å tenke på hvor heldig jeg er, og kjenne ekte lykkefølelse over å være ute i naturen, over hundene mine og familien min. Og dette til tross for helseproblemer, inkasso og andre utfordringer.

    Det er LOV å kjenne seg lykkelig til tross for at livet ikke går på skinner. Og det er lov å dele denne følelsen med andre. De øyeblikkene av sommerfugler og ren skjær lykke, de er jo ofte slik at du skulle ønske du hadde noen å dele den med.

    Life isn’t about waiting for the storm to pass, it’s about learning to dance in the rain 😉

    Og føler man seg slett ikke lykkelig er det også helt greit, man bør slippe å fake.

    • Arvola har skrevet en gedigen tankevekker på en stille og dyptgripende vis. Du Amalie kommer med den beste kommentaren, kunsten å være lykkelig med det en har og glede seg over livet slik det er, – nå! Takk til dere begge

  7. Fin tekst. Jeg er lykkelig, men jeg er ikke nødvendigvis fornøyd, ikke med alt alltid. Men som Amalie er jeg lykkelig over det jeg har. Må være greit det og tenker jeg.

  8. Jeg «låner» denne, synes det er så viktig å få fram at lykke kan ha så mange sider som ikke har noe med tilfredsstillelse at materielle behov å gjøre. Det er greit at ting kan være godt nok, å fokusere på det man har i stedet for det man ikke har. Kjenner meg så igjen i det forfatteren skriver. La oss fronte at 100 % lykke ikke finnes, men små øyeblikk av lykke er godt nok!

  9. Så klart og så enkelt kan det sies.
    Dessverre er jeg av de som heller tier om det meste for å ikke fremstå sutrete, skrytete eller hele tiden bli feiltolket.

  10. ååå, som jeg trengte og fant tilfredsstillelse i å lese dette. Er selv 26 år, går på et svada studie på et universitet, jobber alt for mye og prøver litt i overkant mye å alltid være blid og fornøyd. Har ingen illusjon om at livet livet alltid kommer til å bestå av lykke, men godt å høre at det å være tilfreds er mer enn bra nok.

  11. Flott skrevet, sånn er det, men jeg vil ha mer! Men kanskje det å sette pris på livet er noe som må læres. Drømmene kan kvele oss, og andre ganger redde oss….

  12. Tusen takk, det er sånn det er! Hyggelig at folk deler gode øyeblikk, og de er også en del av gjennomsnittslivet! Viktig at alle husker det og ikke tror at alle andre enn de selv konstant er lykkelige! Tenker spesielt på unge som vokser i sosiale mediers rosa cupcakes-verden! Igjen – takk!

  13. Kommentaren din venter på godkjenning

    Tusen takk, det er sånn det er! Hyggelig at folk deler gode øyeblikk, og de er også en del av gjennomsnittslivet! Viktig at alle husker det og ikke tror at alle andre enn de selv konstant er lykkelige! Tenker spesielt på unge som vokser opp i sosiale mediers rosa cupcakes-verden! Igjen – takk!

    SVAR

  14. God beskrivelse på en kjent følelse.
    Men hva et lykke? Visstnok noe vi er ansvarlig for selv, som til tider er en litt slitsom jobb. Det fins så mange «lykkepiller «, men de holder desverre ikke så lenge. Godt at solen skinner i dag 🙂

  15. Jeg tar meg i å undre: hva er lykke for deg?
    Du beskriver i grunnen min hverdag, men jeg har allikevel stadig slike små øyeblikk av følt lykke.
    Jeg kan sitte her med bordet foran meg fullt av regninger jeg ikke vet hvordan jeg skal få unna, jeg er alltid blakk før lønning, jeg har en kjedelig jobb, men med hyggelige kolleger, jeg har to (opprinnelig var de tre) voksne barn, et barnebarn… Livet er for så vidt ikke lett, det går ikke på skinner; allikevel føler jeg rett som det er direkte lykke. Så derfor tenker jeg: lykke er forskjellig for forskjellige mennesker, så hva er lykke for deg?
    For meg kan det være å sitte i sofaen med et pledd mens det pissregner ute. Jeg har tak over hodet og tette vegger. Det kan være min voksne sønn som sitter i sofaen overfor meg med dataen sin og er full av interessante tanker. Eller datteren min, som til tross for sin trøblete ungdomstid har blitt en fantastisk mor for en like fantastisk bitteliten.
    Jeg ønsker deg en god kveld og en god pinse, Jakob Arvola 😀

  16. Syntes den var litt trist jeg, ikke mye å se frem til. Jeg er intens lykkelig flere ganger om dagen. Bare en fuglelyd kan gjøre meg lykkelig lenge. Om å gjøre å se etter de små ting.

  17. Bra skrevet. Jeg lurer på hvem som har sagt at vi skal være så lykkelige hele tia?
    Livet byr på så mange slags erfaringer, oppturer og nedturer! Kanskje det handler mer om hvordan man takler det man går igjennom. Evig Lykke er utopi!

  18. Bra skrevet, men. Lykken er ikke en konstant tilstand, den er også subjektiv. Noen ganger er jeg lykkelig, noen ganger fornøyd og av og til deprimert. Det er livet, det går opp og ned, noen ganger går det til himmels andre ganger til helvete. Voksne kan være lykkelige, det er ikke hans rett og degradere lykken til et overflatisk fjortis fenomen. At han kobler det til hva folk gjør på sosiale medier er oppbrukt. Men ta et annet eksempel, se på livet der ute. Folk faker, vi vil jo ikke gå med de åpne sårene våre og la hvem som helst slippe møkka si oppi. Lykken er en flyktig sinnstilstand, og vi er kanskje mindre lykkelige fordi vi har det så godt likevel, i det store og det hele. .. (sorry…)

  19. Takk Jakob,det gjorde meg godt å lese.
    1. Godt fordi av og til kjenner jeg som deg. Og det er godt å vite at man ikke er alene.
    2. Godt fordi mange ganger har jeg det ikke som deg. Og det er gjennom å sammenligne seg med andre at man forstår seg selv bedre.
    3. Godt fordi jeg også har barn som lever, føler og tenker so du beskriver, altså berører dette også på et familiært plan.
    Takk.

  20. En kan vel ikke ha det stort bedre enn å være fornøyd. Det er en følelse som innfrir forventningene vi har til oss selv og andre. Kan det ble bedre? Jo, vi kan selvfølgelig bli løftet til lykkens tinder. Skjønt jeg tviler på om det går an å være i lykkeland over tid. For følelser har en tendens til å normalisere seg og jevne seg ut. Det som en gang gjorde en lykkelig vil senere gli over til tilfredshet og gjøre en fornøyd. Lykke fungerer bare i dråper og dryss. Jeg tror vi trenger hele følelsesregisteret for å finne fram til det som er godt og gjør oss fornøyd. Lys finnes ikke uten mørke.

Legg igjen en kommentar til Marja Aaström Avbryt svar