Påbegynt kl 2007.

På mange julebord seint i kveld, og utover natten, kommer de første tankene om skilsmisse. Først som en skamfull kiling i mellomgulvet, du vet den følelsen fra du var barn og strakte deg på tå opp etter noe vidunderlig på benken som ikke var lov å røre. Men deretter, når blikket er slørete og du ser klarere, så vil skammen forsvinne og det brer seg en velvære i deg: Hvorfor har jeg ikke gjort dette før? Og du vil grådig ta for deg, og tenke: Fordi jeg fortjener det. Tanken blir som en kjær venn du ikke har sett på lenge, lenge, men dere har ingen problemer med å gjenfinne tonen. Og i morgen tidlig vil ingenting være det samme, og det føles berusende selv om rusen fra i natt slipper taket. Ungene tasser rundt i pysjen, kryper opp på fanget og peker i kataloger: Den ønsker jeg meg til jul, mamma. Og den. Og den. Og den! Og du vil smile varmt og vennlig og si:
– Vi får se, gullungene mine. Vi får se.
Og du er så glad, for det er første gang du virkelig mener det.

Avsluttet kl 2036.