Performanceforestilling på et fillete galleri på Frogner. Ja, jeg vet ikke jeg, altså: Først kom det en ung naken kvinne ut på scenen med ei flaske lønnesirup og en pose linser i hendene. Lønnesirupen tømte hun over hodet og ned brystene mens hun ropte og skrek, deretter åpnet hun posen med linser over scenegulvet og rullet seg i dem. Så gråt hun mens hun siterte Murakami. Terningkast to. Jeg tar kvelden med «Reinflytting minutt for minutt», flokken har slått seg til ro for natten ved de slake, blåfargede åsene på Bojobeaski. Terningkast seks.