Uhyret

Brøytebilen. Jeg var livredd for brøyta. Den stod der, ventet, kvart over åtte på morran i stupmørket, med sine gulsottsykelige, gule to frontlys og tok fart i svingen ved Wessels gate. Jeg pleide å springe til skogs, åtte år gammel, pustende av skrekk, hver gang jeg så brøyta komme med sine grufulle skrapelyder langt der framme. Nilsson i Nedrevei sa at brøyta hadde knust gutten til Pettersen i 1972: De fant hodeskallen hans liggende i veigrøfta søttende mai, sa Nilsson i Nedrevei, det vokste ugress ut av nesen hans, sa Nilsson. Jeg møtte derfor alltid for seint, alltid til førstetime med store isklumper oppetter boblebuksebeina, etter å ha vasset til livet i snø store omveier. Bedre det, enn å bli funnet død med ugress i nesen søttende mai. Søttende mai skal være en festdag, og jeg var et bekymret barn.

Legg igjen en kommentar