Luften spisser seg. Det skjer om nettene, det skjer alltid om nettene, uten at man ser det. Men man kan lukte det, hvis man vet hva man skal lete etter. Skyene sklir langs byens svartkledte himmel, som mørke skygger over en svart kappe. De avdekker en kulde som var etterlengtet. Høsten var etterlengtet. Håndbaken min har fine porer, jeg ser det nå. De må ha vært der hele tiden, men jeg var for opptatt med helheten.
Én tanke om “Kveldsmat”
Legg igjen en kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.
«Det skjer om nettene, det skjer alltid om nettene, uten at man ser det.»
Noen må alltid lure på hvorfor jeg sover så lenge på dagene. De vet det ikke, men
det skjer om nettene, det skjer alltid om nettene, uten at man ser det.
De dør om nettene. De vet det bare ikke selv.
De sov mens det skjedde om natta, og ingen så det.
På natta er jeg våken. Tørr ikke sove.
Det skjer ingenting på nettene. Det lukter ikke.
Det lukter ikke før lenge etter at man er død,
om ingen fjerner …
men en som er våken er ikke død.