Nesevingene dine, vet du. Og gresstrå som ruller i vinden. Gnisser og ruller sidelengs. Noen av dem knekker. Det kommer en mørk flekk i skydekket, en konsentrert gråhet, som slipper ned flere tonn vann på noen få sekunder. Fargene forsvinner. Du blir dekket av et skylag med ulik gjennomsiktighet. Ulik grad av lys. Ulik grad av lukt. Ulik grad av fukt. Det skal ikke mye til for å vippe deg over. Da blir du speilvendt. Ansiktet ditt er annerledes. Det er ikke hverdagen eller festlige lag, det er noe annet. Og du brekker opp i flere deler. Det som ikke er sorg og gråt, og det som ikke er lykke og latter. Men heller ei mørk myr, seint om høsten. Når det er skarpe kanter av is langs vannkantene. Og nesevingene dine.

Finnes også innlest i podkast med lydlandskap.