Det oppstår et referansepunkt om kvelden. Når du har fått fyr, og bålet bare går og går, gjennom hundrevis av varmegrader, dine valne hender tiner opp, kaffen gløder, horisonten hyler høyt i våte saksofoner som går til knærne i grunnfarger. Faen, for en følelse. Og du vet at soveposen ligger utrullet i teltet, og at jordkloden er sånn i morgen, også. Selvsagt gleder jeg meg til august.