Jeg traff deg aldri. Men du traff meg.
Ordene dine kom i kommentarfeltet mitt, og som e-poster. Folk elsket at du skrev. Jeg elsket at du skrev. Du hadde en åre av poesi som gikk tvers gjennom deg, og du gjorde oss bedre på å forstå at det å være et pustende menneske handler å våge. Du våget. Du delte historier om mennesker som ikke går på kloden mer, noen kalte dem originaler, og jeg skjønte at de var mer enn originaler, de var originalvare. Du så dem.
Det siste du skrev til oss, var en tidlig aprilkveld i 2020. Du delte en tekst du hadde skrevet på Kirkenes sykehus i 1989. Jeg sender deg videre med dine egne ord, du skrev:
«Går på en vei som deler seg i to
Veibanen er bare litt sterkere farger
Men det er en veibane
Ett veikryss
Jeg kommer ikke lengre
Jeg skal ikke lengre»
Dette skrev du uten punktum, Stavron.
For det var ikke et punktum.
Du skulle lengre.
God reise.
Jakob Arvola
Begraves fra Karasjok kirke onsdag 16. oktober 2024 klokken 11.