Så legger det seg et fuktig lag av det usagte mellom dem, men det er natt fortsatt, og alt skal være sagt når den første bussen går, men det går flere busser, så det er god tid.
– Nå er du annerledes, tenker han og legger fingrene imellom.
– Nå må du si det som det er, og ikke legge fingrene imellom, sier hun og snur seg med ansiktet mot ham. Hun er flekkete og vakker.

– Du er annerledes, du blir alltid det på denne tiden av året, sier han. Og han angrer seg på at han sa det, for sikker kan han jo ikke være, det er lenge siden, men det er heller ikke så farlig, for den bussen går i skytteltrafikk, og skulle det være noe hun lurer på kan hun heller be om to timer til, det er ikke så farlig mer nå, tenker han, men det er ikke noe som tyder på at hun har misforstått. Ikke en eneste bevegelse tyder på det. Så legger det seg et fuktig lag av det usagte mellom dem. Det er ikke det verste som kunne blitt sagt.