Natt til sist lørdag var det splashdown. De fire astronautene fra Artemis II-ferden dundret gjennom atmosfæren og landet mykt rett utenfor San Diego i Stillehavet. Menneskeheten har kommet et steg videre. Det var så rørende.

Verre var det for noen år siden: Det ble skutt opp en Tesla i verdensrommet. For et vanvittig påfunn. I flere år har det altså tuslet en Tesla der oppe i tussmørket. Strengt tatt er vel det en slags forsøpling av det offentlige rom.

Men hvorfor stoppe der: Jeg tipper at det er noen som i sitt stille sinn fantaserer om å skyte opp hele Østfoldbanen på en dårlig dag. For ikke å snakke om Nordbytunnelen, eller det innstilte morraflyet til Honningsvåg. Rett til himmels med det, på første klasse. Så kunne hele sulamitten fyke rundt der oppe og ha det så godt. Der oppe, på en regnværsdag: Himmelen flasser, kvelden løsner i store flak og avdekker natten, himmelen ligner et sørgelig, forfallent bedehus der murpussen løsner. Trafikkaos der oppe, også: Karlsvogna har punktert, står med nødblinkerne på, venter på bergingsvogn på Melkeveiens mørklagte veiskulder. Perrongene er fylt med stjerner som skal hjem for kvelden, de kikker irritert på klokkene og teller lysår.