Når jeg dekonstruerer drømmene mine, skrur dem fra hverandre, demonterer dem ned til sine enkelte faktorer, blir jeg alltid sittende tilbake med komponenter og deler som til forveksling ligner skrapjern: Forvridde deler av sorg, et håp som har fått seg en trøkk, en rusten lyst og et flekkete unnskyld.