Vinden synger vått ute ved horisonten, en saksofon som får grunnfargene til å dirre helt ned i knærne. Jeg er usikker på tonearten, men den er langt fra skarp, bare insisterende, med smak av salt.
Horisont av lyd
Svar
Forfatterarkiv: Jakob Arvola
Gammel kjemi
Jeg oppdaget her forleden at de fortsatt selger Tipp-Ex. Tjue milliliter, som før i tiden. Tjue milliliter Tipp-Ex er nok til å stryke ut de milelange kulepenn-betroelser du skrev en fredagskveld, tanker du ikke kan stå for lørdag formiddag, eller uken etter, hvis du heldigvis eller tilfeldigvis ikke rakk å kjøpe frimerke. Tipp-Ex-en er kjærlighetsbrevets analoge delete-tast og malingsbøtte, et «jeg elsker deg»s redning hvis det egentlig skulle stå «gi meg bedre tid», eller motsatt. Den lille flasken på skatollet berger filologer fra skammen ved forhastede kommafeil øverst i Setesdalen, fyllepennens flukt fra fokus i en søndagspreken, og som i jappetiden: Den har reddet mangt et regnskap fra revisor. Men den tørker fort, fortere enn før, så man må tenke raskt. Likevel, som før i tiden, noe endrer seg aldri: Til sist blir flaskehalsen tett av størknede muligheter og tankestreker, penselen blir tykk og treg, og ikke minst: Det vil alltid finnes noen der ute som kjenner det gamle trikset ved å holde papiret mot lyset og finne ut hva det egentlig stod, det du egentlig mente.
Måneskinn og stjernefres
Natt til sist lørdag var det splashdown. De fire astronautene fra Artemis II-ferden dundret gjennom atmosfæren og landet mykt rett utenfor San Diego i Stillehavet. Menneskeheten har kommet et steg videre. Det var så rørende.
Verre var det for noen år siden: Det ble skutt opp en Tesla i verdensrommet. For et vanvittig påfunn. I flere år har det altså tuslet en Tesla der oppe i tussmørket. Strengt tatt er vel det en slags forsøpling av det offentlige rom.
Men hvorfor stoppe der: Jeg tipper at det er noen som i sitt stille sinn fantaserer om å skyte opp hele Østfoldbanen på en dårlig dag. For ikke å snakke om Nordbytunnelen, eller det innstilte morraflyet til Honningsvåg. Rett til himmels med det, på første klasse. Så kunne hele sulamitten fyke rundt der oppe og ha det så godt. Der oppe, på en regnværsdag: Himmelen flasser, kvelden løsner i store flak og avdekker natten, himmelen ligner et sørgelig, forfallent bedehus der murpussen løsner. Trafikkaos der oppe, også: Karlsvogna har punktert, står med nødblinkerne på, venter på bergingsvogn på Melkeveiens mørklagte veiskulder. Perrongene er fylt med stjerner som skal hjem for kvelden, de kikker irritert på klokkene og teller lysår.