Jordens opprinnelse

Jeg går barbeint. Barberer meg langsomt, kjenner vårsola tar tak. Dagene med lysegrønt klorofyll passerer gjennom meg, som en vennlig vind av opprinnelighet. Hvor har jeg kjent den vinden før? Var den i en lengsel en gang?

Jordens farger er ikke bare jordfarger. Det er et vell av altmuligheter, selv regnbuens mester ville blitt overrasket over blandingsforholdet. Jeg føler meg i likevekt og i slektskap med opprinneligheter jeg ikke ante fantes.

Og ja. Jeg vet litt om tauverk og fortøyninger. Slitesterk, flettet tamp.

Hvis det er sant, innlest i podkast

Det må være noe med denne fortellingen. Denne uken fikk jeg beskjed om at den nok en gang er i sirkulasjon i det norske skoleverket.

Den ble trykket i førsteboka mi, Det går ikke over, i 2014. Og etter at fortellingen ble kjøpt inn av Utdanningsdirektoratet til avgangseksamen i norsk for videregående i Norge i 2016, har den jevnlig sirkulert blant skoleelever. Det er jeg skrekkelig stolt av, og glad for all kontakt med ungdommer som opp gjennom årene har bedt om hjelp til tolkning, som kommer med spørsmål, forslag til løsninger, og forslag til forbedringer.

Tusen takk til alle dere som tolker og leser og skriver! Og her er fortellingen innlest i podkast for dem som vil høre.

Bysommer

Bysommer 1
Sliten hipster (37) i Birkelunden kjenner formen stige etter nattens eksistensielle diskusjoner over økologisk vin. Har nå fått i seg en kvart halluomi og en skje hirse, og vandrer nydusjet og lettkrenket nordover.

Bysommer 2
Uerfaren operagjenger (49) klapper på feil sted under lukket førpremiere på Figaros bryllup. Blir sparket i stolryggen av erfaren sponsor (69) som lukter fersk taxfree og gammelt hårvann. De har en alvorsprat i pausen om hva som står på spill.

Bysommer 3
Overarbeidet veiarbeider (24) i Storgata har akkurat klippet over telekabel ved en feiltakelse. Prøver å ringe etter hjelp, men det er ingen dekning, og han har en stigende mistanke om hva dét skyldes.

Oslo, lettskyet, pluss 23.