Kategoriarkiv: Rare samtaler

Gleden ved å kaste bort andres tid

Publisert av
Svar

Jeg vet at jeg trekker det langt. Det er et minutt over stengetid, og hun har kastet meg lange blikk for lenge siden. Det er ingen tvil nå: Det er meg hun vil ha – bort fra dette stedet. Hun bærer på en oppvaskklut som hun demonstrativt feier nabobordene med. Det er meningen at jeg skal se det. Kassa har hun allerede gjort opp. Hun vil hjem. Det er bare meg igjen i lokalet, og jeg kaster bort alt hun har av tid. Kaffekoppen jeg kjøpte for en halvtime siden er ikke mer enn halvtom. Hva verre er: Jeg er den eldste av oss to i lokalet, og burde vite bedre enn å holde på sånn. Og jeg vet bedre, men jeg benytter meg ikke av det.

Vi fra arbeiderklassen kan være så jævlig ufyselige, sier’em. Det er et gjennomgående trekk ved oss: Vi roter til ting. Jævla slusker. Roter det til i verden, sier’em. Roter rundt på vestkanten. Særlig vi nordfra, vi er de verste. Roter rundt i landet, i cocktailselskaper, i stemmelokalene. Vaser rundt i andres liv. Innordner seg ikke.

Hun ser misbilligende på meg. Men jeg vil sitte en stund til. Jeg undrer meg over hva hun ville si dersom jeg sa, bare for å mildne situasjonen:
— Ti øre for tankene dine.
Hun ville antakelig påpeke at det ikke finnes tiører i sirkulasjon mer, vi nordmenn driver ikke med småpenger nå for tiden, men da høyner jeg til ei krone, og da vil jeg tro at tilbudet begynner å bli langt mer interessant. Hva får man for ei krone i dag? En plastpose. Muligens en uavbrutt tankerekke, som kanskje på det åpne markedet er verdt det tidobbelte. Rentesenking og deflasjon, samt kronekursen tatt i betraktning, ville jeg gjentatt tilbudet og hvisket:
— Dette er et tilbud du rett og slett ikke kan motstå.
— Ut, ville hun antakelig ha svart, – det er stengt, og penger har jeg nok av.

På den trygge siden

Publisert av
Svar

På en av byens kafeer i ettermiddag ble jeg rammet av denne lysten på leskedrikk i mitt hjerte. Ved disken blinket jeg meg ut plommesaft og hyllebærbrus, og muntert gav jeg det glade budskap til damen i kassen. Hun tok gladelig imot bestillingen og spurte, slik hun er forpliktet til, om jeg skulle drikke der og da, inne, eller ta med.
– Det er litt begge deler, svarte jeg: Planen min var nemlig å smake litt på den ene, så på den andre, og deretter ta med meg resten hjem. Men det var her problemene begynte. Det norske momsreglementet tar nemlig ikke høyde for takk, begge deler, tross at SV har sittet i regjering, og tross at FrP nå gjør det. Man må bestemme seg: Enten det ene eller det andre. Jeg fortalte dette til damen, og det oppstod en pause, den falt lang, kan jeg nå i ettertid erindre. Jeg er løsningsorientert, så jeg foreslo at hun kunne ta moms på den ene flasken, og kjøre momsfritak på den andre, men så kom jeg på at det ville være å lure staten, og hvem vil ha besøk av staten på en lørdagskveld: Jasså, sitter du her og drikker plommesaft uten moms, du påbegynte vitterlig den flasken på kafeen? Slik stod vi en stund og snakket, jeg vurderte å foreslå at jeg kunne måle opp det jeg drakk der og da, og komme tilbake i morgen med regnskapet for resten. Jeg tror det endte med at hun slo inn moms på begge flaskene, og da er vi begge på den trygge siden. Jeg var skamløs nok til å be om to glass og isbiter, også. Jeg kan videre hilse og si at køen bak meg etterhvert ble meget lang, men folk i denne byen er så forekommende og hyggelige, og bærer i stedet raseriet inni seg.

Tekstimprovisasjon over kjent tema

Publisert av
Svar

Påbegynt kl 1854
Jeg ser hva du driver med bak sarkasmene og selfiene, sa han og satte kaffekoppen mot munnen. Vet du faen ikke, snerret hun og lente seg tilbake med armene i kors. Gjør jeg visst faen, svarte han. Så fortell meg da, sa hun og himlet med øynene, men vær rask, jeg har noe å rekke. Jo, det du gjør, fortsatte han, er å bortvise sorgen fra tettbygd strøk. Sorgen din er som en hjemløs som du vil ha vekk fra steder der den kan slå seg ned. Men du vet jo at de bostedsløse ikke blir borte bare fordi man utviser dem til forstedene, de er der, likevel, varmer seg rundt rustne, brennende oljefat når natten faller tung og svart i de fordømtes kvarter. Du er syk, mumlet hun, jeg er så glad for at du gjorde det slutt med meg.
Avsluttet kl 1903