Kategoriarkiv: Tankerekker

Arbeidsnotat om mat og sluttfaser

Publisert av
Svar

På en flekkete side i en av mine gamle notatbøker fra oktober 2010 står det med noe som antakelig er mørkegrønt blekk:

Kålrot
gulrøtter
paprika
løk
hvitløk
chili

Det står ikke noe om hva dette skulle brukes til.
Det kan ha vært hva som helst.

Et stykke tilbake i den samme hovednotatboken står det med svart fyllepennskrift datert den 23. april 2009, en replikkveksling:

– Vi blir aldri ferdige med dette, sier han.
– Nei, svarer hun, – og det pussige er jo at vi aldri begynte.

Mer står det ikke.
Hun kan ha vært hvem som helst.

Muligheter ved frokostbord

Publisert av
6

– Man leser her i avisen, sier hun og åpner opp for innsyn i nakken, – at mange her til lands føler denne såkalte tidsklemma som ødeleggende for intimiteten.
– Det var da unødig kronglete og forretningsmessig sagt, la meg gjette hvilken avis som formulerer seg slik, er det Dagens Næringsliv? svarer han, strekker seg etter et knekkebrød og benytter seg av innsynsretten.
– Ganske riktig, sier hun, legger avisen fra seg og finner beinet hans under bordet, det høyre beinet som han alltid strekker fram når hun har blafret med sine intensjoner.
– Det ser ut til at det blir trafikkaos i dag. Det er frost, svarer han og slikker på teskjeen med nypemarmelade.
– Du eller jeg?
– Min tur, sier han og griper telefonen. Hun har allerede reist seg, samlet håret i nakken og lukter morgensvette, den typen morgensvette som hun vet at han blir aldeles gal av. En sentralbordstemme svarer i telefonen. Han legger stemmen i et kontrollert leie.
– God morgen. Jeg skal bare si ifra at jeg sitter fast i trafikken. Nei. Ja. Nei. Ja. Kommer om en time. Akkurat der, ja. Oi. Hva? Jeg sa at jeg kommer om en time. Sånn cirka. Det er visst omkjøring i dag, kjennes det ut som. Ser det ut som, mener jeg.

Gammel kjemi

Publisert av
Svar

Jeg oppdaget her forleden at de fortsatt selger Tipp-Ex. Tjue milliliter, som før i tiden. Tjue milliliter Tipp-Ex er nok til å stryke ut de milelange kulepenn-betroelser du skrev en fredagskveld, tanker du ikke kan stå for lørdag formiddag, eller uken etter, hvis du heldigvis eller tilfeldigvis ikke rakk å kjøpe frimerke. Tipp-Ex-en er kjærlighetsbrevets analoge delete-tast og malingsbøtte, et «jeg elsker deg»s redning hvis det egentlig skulle stå «gi meg bedre tid», eller motsatt. Den lille flasken på skatollet berger filologer fra skammen ved forhastede kommafeil øverst i Setesdalen, fyllepennens flukt fra fokus i en søndagspreken, og som i jappetiden: Den har reddet mangt et regnskap fra revisor. Men den tørker fort, fortere enn før, så man må tenke raskt. Likevel, som før i tiden, noe endrer seg aldri: Til sist blir flaskehalsen tett av størknede muligheter og tankestreker, penselen blir tykk og treg, og ikke minst: Det vil alltid finnes noen der ute som kjenner det gamle trikset ved å holde papiret mot lyset og finne ut hva det egentlig stod, det du egentlig mente.