Er det virkelig ikke noen snille barn her?

Nordpolsjulenissen er anspent. Det verker i pannen. Han studerer fraværende en budsjettrapport som Julenissedirektoratet nettopp har sendt ut. Det er en rund kaffeflekk på forsiden. «Etter direktoratets mening bør årets julegaver holdes på et nøkternt nivå, ettersom effektene av finanskrisen fortsatt ikke er fullt ut kartlagt. Videre kan direktoratet ikke se at tidligere års distribusjonssystem er kostnadseffektivt. Det er sterkt å anbefale at antallet reinsdyr settes til et minimum, jamfør vedlegg 33b.» Nordpolsnissen er irritert. Dessuten klør det i skjegget. Det surrer i callinganlegget.
– Telefon på linje to, tar du den, honey? spør sekretærnissen nasalt i den andre enden.
– Hvem er det som ringer? spør nordpolsnissen og setter kaffekoppen på en stabel ønskelister fra SV.
– Det er Islands statsminister. Igjen.
– Å nei. Nei, jeg orker henne ikke i dag.
– Da sier jeg at du er ute en tur. Du vet forresten hva jeg ønsker meg til jul, honey. Ho-ho-ho.

Nordpolsnissen føler seg både anspent og nissetrengt. Han studerer en teknisk tilstandsrapport fra Transportkontoret. Rudolf må inn til ny EU-kontroll, skriver verkstedet: «Rudolf er rød på nesen, og når det er vind og sno, blir han så kald på nesen, så den lyser som en glo.» Det er ikke måte på spetakkel nå for tiden, tenker nordpolsnissen, og ønsker seg bare litt fred.