Siste mote blant politikere og idealister er å lage workshops i distriktene der de forsøker å gi ungdom dårlig samvittighet for å flytte fra bygdene. Det har oppstått et ganske ekkelt press:
– Du kommer tilbake når du har tatt utdannelse, ikke sant?
Men finnes det en fraflytting som er helt legitim og nødvendig? Når du eksempelvis gang på gang blir fortalt at du skal være som alle andre, at kunst og kultur bortsett fra bygderevy er bytull, og at lesbiske ikke hører hjemme her?
I en tankevekkende artikkel som Aftenposten publiserte den 28. mars i år får du høre om fraflyttingstiltak som ikke virker, inngrodd, skeptisk og apatisk holdning til nye tanker, samt rapporter som viser at Norge som nasjon slett ikke har tapt på fraflyttingen.
Samtidig har det oppstått en ubehagelig lokalpolitisk trend: å gi ungdom dårlig samvittighet for at de flytter. Ansvaret plasseres på de unge, uten at det sies tydelig. De blir bare stilt spørsmålet på konferanser: «Du flytter hjem igjen, ikke sant?»
Men hva om kravene ble omvendt? «Når skal vi få aksept for egne tanker? Når skal bygdedyret slutte å vokte oss?» Og hva om vi var åpne om det: det finnes bygdesamfunn som ikke er sunne oppvekstmiljøer, og som verken oppmuntrer til nyskaping, nye tanker eller frihet?
Det finnes lokalaviser som tror at å åpne for nettdebatter om førti år gamle gjerdekonflikter, gleden ved motorferdsel i utmark , hvilken vei søppeldunker skal stå samt utskjelling av folk sørfra er tegn på et levende demokrati. Det er det på ingen måte. Det er derimot tegn på samfunn i total, dyp og alvorlig stagnasjon. Og det er den største ivaretakeren av utkantenes største og mest dyrebare arv, som pusses og voktes som arvesølv: myten om utkanten som offer for overgrep fra det såkalte storsamfunnet. ‘Her vet vi best.’ En journalist skal ikke lefle med gammelt tankegods. Og det er ikke lokaljournalisters oppgave å mate bygdedyret. Journalistikkens oppgave er derimot uredd å snu på gamle sannheter.
Et lite og modig bygdesamfunn et sted sa det klart for ikke lenge siden: ‘Vi vil ikke ha grendeskole her. Vi vil det beste for våre barn, og det beste for våre barn er å være der det er andre barn’.
Dagens boktips: en utflyttet finnmarking, Hanne Ørstavik, er klar med ny roman.
