«Gråtende barn på 1950-tallet «: Det kan ha dreid seg om siste nytt innen krigføring. Amerikanerne drev med noe som kom til å prege hele etterkrigstiden: Napalm-bombing. Kort fortalt gikk det ut på, i leksikal forstand, å blande bensin og såpe til en grøt og droppe massen fra fly over skogsområder og landsbyer. Deretter satte de fyr på det hele og tvang lokalbefolkningen på flukt – i beste fall. I verste fall kom befolkningen ut av påfunnet med omfattende brannskader som den dag i dag preger to generasjoner mennesker i Asia. Gråtende barn på 1950-tallet finnes i dag stort sett på falmede svarthvitt-fotografier, der de fortvilet søker foreldre, fellesskap og medisinsk behandling. Fortsatt blir denne krigstaktikken betegnet som effektiv mot områder som er vanskelig tilgjengelig, særlig i geriljasammenheng. Når man får brennende napalm på huden, kan den ikke slukkes. Den må brenne til man hopper i elven eller dør.
«Hva gjorde mannen da han kom til toppen «: Han gikk ned igjen.