Rrring. Rrring.
– Hallo, ja? Hører du meg?
– Ja?
– Dette er din mest betrodde onkel. Hallo? Hører du meg?
– Javisst, hvor er du nå?
– På Honolulu. Hva er klokka?
– Tidlig morgen.
– Fint. Jeg var et øyeblikk redd for at det var sent på natt.
– Det er kanskje et definisjonsspørsmål.
– Du, jeg skulle bare si at vi har det bra her. Og så har jeg et spørsmål.
– Jasså. Hva er den lyden i bakgrunnen? Det høres ut som om noen spiller trompet under vann.
– Det er din elskede tante som synger.
– Noen spiller hammonorgel.
– Ja. Det er en finlender vi traff i går. Men over til spørsmålet. Tror du det er mulig å forby tobakk i Norge?
– Eh.
– Altså på ordentlig. Norge, det første land i verden som forbyr tobakksprodukter.
– Du sitter nede på Honolulu og tenker på dette, onkel?
– Ja. Men tenk over saken: Alle er jo enige om at dette er noe svineri. Og nå blir tobakksprodukter gjemt vekk i butikken bak skap og rullegardiner. Tror du ikke Norge er modent for å ta steget ut i noe skikkelig, og ikke bare fisle med ulike typer røykelover? Hvorfor ikke bare forby hele skiten, stå for det og gå foran som det tøffeste toget på kloden?
– EU ville aldri gå med på det.
– Norge er ikke medlem av EU.
– Ikke gjør deg vanskelig nå, onkel. Du skjønner hva jeg mener. Tante bråker mye i bakgrunnen, forresten.
– Hun går ikke an å skru ned, og det er noe feil med diskanten hennes. Men jeg elsker henne uansett.
– Jeg vet. Men kunne vi tatt denne diskusjonen i morgen?
– Nei, jeg vil at du skal skrive et blogginnlegg med én eneste gang. Foreslå totalt røykeforbud i Norge, samt totalforbud mot omsetning av tobakksprodukter.
– Jeg kan ikke foreslå noe slikt, onkel. Jeg er seriøs journalist.
– Faen, så kjedelig du er.
– Ja.
– Men du kunne skrive et blogginnlegg om det. Plante et lite frø.
– Ok, da.
– Fint. Tante hilser. Jeg ringer igjen før du aner ordet av det.
Klikk.
Tante har en feil med diskanten
3