Regjeringens politikk i praksis

Toget fra Stockholm til Oslo, noen minutter før Charlottenberg i Sverige.

Jeg hører på countrymusikk, det kommer en uniformert mann gående gjennom midtgangen. Jeg er en av de utvalgte som blir tilsnakket, mannen er norsk:
– Unnskyld, jeg vil gjerne vite hvor du skal?
– Unnskyld?
– Hvor skal du?
– Til Oslo.
– Hvor kommer du fra?
– Fra Stockholm.
– Hvor lenge skal du bli i Oslo?
– Til lørdag ettermiddag, men…
– Hvor har du bagasjen din?
– I bagasjehylla bak der, men…
– Takk skal du ha. Ha en fin reise.

Mannen kommer fra politiet eller Tollvesenet eller fra regjeringen eller noe slikt. Han legitimerer seg ikke. Jeg har sett på Detektimen at de alltid legitimerer seg, og de forklarer alltid hvorfor de spør. Denne mannen er bare meget muskuløs, kledt i uniform, og vandrer i midtgangen og spør folk hvor de kommer fra og hvor de skal.

Tre jenter i setene tvers overfor der jeg sitter er mørke i huden. De får noen ekstraspørsmål. De er svenske statsborgere og skal til familien sin i Charlottenberg, og blir kryssforhørt av en norsk mann i uniform.

Gjengen med den ekle, siklende narkohunden er jeg vant med. De dukker alltid opp på toget rundt norskegrensen med denne illeluktende hunden som snuser overalt og er hevet over enhver folkeskikk. Men fyren fra i kveld, muskelbunten i uniform, er ikke ledsaget av noen hund, han vandrer bare rundt i togkupeen og spør folk hvor de kommer fra og hvor de skal, hvor lenge de skal oppholde seg i landet og hvem de er.

I morgen, under radiodagene, skal vi diskutere konsekvensene av 22. juli. Ble dette en av konsekvensene? Har Sverige samtykket til dette: en norsk uniformert tjenestemann som går rundt og spør folk om ting? Hvem var den mannen som gikk rundt i kupeen i uniform og avkrevde oss svar på hvem vi er og hvor lenge vi skal bli i Norge? Jeg trodde at merkelige menn i uniform som vandrer rundt uten å identifisere seg er noe Norge har et forholdsvis anstrengt forhold til for tiden?