– Ahgrhh!
– Mæn, søppelmainn, æ dæ du?
– Årrgghh!
– Mæn søppelmainn, søppelmainn, ke sko du no jær i heisn?
– Alllghhtthmmgg!
– Hekje du sedd oppslage, mainn skakje gå i heisn mæ søppelbøtto!
– Aaahhggrdssthaa!
– Jaja, vi når snart boinn, bære fæm etarsja ijænn no. Hoill ut, søppelmainn.
– Hggg!
– Ke slass etarsje kjæm du ifrå?
– Jggghhklll!
– Jaja. No e vi no nere. Halo. Halo. Søppelmainn? Ker dæ går?
Utenomjordiske vesener kan komme til å utslette jordas befolkning på grunn av måten vi herjer med miljøet på, forteller opprømte amerikanske forskere. Siviliasjoner på andre planeter kan komme til å straffe oss for miljøsyndene våre, sier forskerne. «Jeg regner med at man får strafferabatt for å ha kildesortert hele sitt liv?» spør en sliten Venstre-mann i Gamlebyen i en forhåpningsfull henvendelse til offentligheten.
Ukens søkebegreper er klare. Reglene: Google sender treff til bloggen, og jeg svarer. Vi tar det i noenlunde riktig rekkefølge:
«Gråspurven kort fortelling«: Gråspurven (Passer domesticus) trives svært godt sammen med mennesker. Tillitsfulle små artigkarer og -frøkner som har tilpasset seg et liv med oss. Det er dem du oftest ser i tettbygde strøk. Jeg har et bilde av noen av dem utenfor Nôtre Dame fra august i fjor:
Vi fortsetter med det franske:
«Moulin Rouge høye spark«: Sikter sikkert til en av Paris’ revyscener. Jeg har den svært høyt på ønskelista, men Moulin Rouge er ekstremt dyr. Du kan få billetter til Moulin Rouge i flere kategorier: med og uten sjampanje, med og uten middag, men få med deg forestillingen. Moulin Rouge er opphavet til myten om Frankrike som sparkepikenes land.
«Gullvasking Finnmark«: Forsøk Karasjok kommune, og beveg deg over i Porsanger, er mine stalltips. Det skal visstnok finnes en uoppdaget, enorm gullåre i Finnmark. Den skal strekke seg fra Nordkapp kommune i nord og helt ned i Kautokeino i sør, og videre ned i Finland. Ingen har funnet denne gullåren, men på gullvaskekurset som jeg tok i 1987 ble vi opplært i faget av legendariske Gull-Robert, som har sine egne hemmeligheter. Hvis du skal vaske gull i Finnmark må du søke tillatelse fra Bergmesteren, som sender søknaden din til formell høring til Sametinget. Du har rett til å vaske gull innenfor rimelighetens grenser, men sett deg nøye inn i reglene, og lykke til.
«Bibelvers til ettertanke«: Matteus 10. vers, 34. kapittel: «Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.»
«Kirkens dobbeltmoral«: Se over.
«Øyeblikkelig nytelse»: Sjokolade eller orgasme, full pott i lotto eller ny jobb. Her bør det være fritt valg.
Så til ukens jodling, som er et utmerket eksempel på at norske mannskor bør fornye seg. Alt dere trenger er to forholdsvis gode tenorer, ro i bassrekkene og en stødig dirigent. Til alle norske mannskor: tenk nytt. Musikken nedenfor fremføres av Jodler-Doppelquartett Bärgfründe og heter «Echo-Jodel»:
[pro-player width=’600′ height=’350′ type=’sound’]http://www.jakobarvola.com/wp-content/uploads/2010/01/echojodl.mp3[/pro-player]
Jeg kjenner en mann, en feiende kar, som ikke vil være en pingle.
Jeg husker ham ofte nedtrykt og vár, han tilhørte gruppen ‘de single’.
Hver eneste mandag han klaget sin nød, han hadde vært ute på dans,
ja, dansen gikk drivende svett og rød, men ingen gav ham en sjans.
Det samme gjentok seg år etter år, mannen var fortsatt alene.
Men hør, kjære venner, det kommer en vår, for den som vil grønnes på grene!
«Det gjelder å finne en proaktiv vri», tenkte min venn der i nøden.
«Singel, det er jeg, men gift skal jeg bli, om så det skal koste meg døden!»
Han gikk til en gullsmed, kjøpte en ring, satte den frekt på sin lanke.
I krig og i kjærlighet finnes det ting man ikke bør skjenke en tanke.
Og lørdagen etter, på dansen på Mo, da skjedde i tiden et skifte.
For kvinner, som menn, ja, det visste man jo, er dypt fascinert av de gifte.
De flokket seg om ham, de danset og lo, han hadde jo ring på sin finger!
Og Undis Beate het kvinnen som dro ham med på et nachspiel hos Inger.
Så han ble sammen med Undis Beate, de havnet hos ham samme natt,
i sengen sang hun en vakker kantate, og kalte ham elskling og skatt.
Historien kunne nok sluttet her, men planen ble endret på stedet,
for Undis Beate var mer enn sær, hun ønsket seg tredobbel glede:
«Jeg ser du er gift, min gode mann, og vi har da funnet en tone!
Jeg synes at vi skal i seng dann og vann, og neste gang: ta med din kone!»