Miriam er forelsket. Det har hun vært en god stund, og det ser virkelig ut til å være gjensidig. Nå skal hun flytte sammen med mannen i sitt liv, men det finnes visse haker ved det hele. Miriam er så betenkt at hun velger å søke råd i leserbrevspalten til det elegante magasinet Vakre Hjem & Interiør, nr 1/2008.
Målgruppen for Vakre Hjem & Interiør er todelt. Magasinet er samlingspunkt for en helt eksklusiv gruppe mennesker som ikke bare drømmer om å kjøpe en Duresta-sofa, men som både har evnen og viljen til å gjøre det. Ikke fordi de nødvendigvis har så mye penger, men kanskje rett og slett fordi de har spart. Lenge. Magasinets hjemmehos-reportasjer bærer preg av harmoniske flerbarns-familier i landlig stylede leiligheter i byen, eller overdådig pyntede herregårder uten bo- og driveplikt, der det gode livet er å tusle rundt blant tørkede blomsteroppsatser. Det er altså den ene målgruppen. Og jeg skjønner ikke hva som egentlig er så galt med det.
Den andre målgruppen er kanskje den største: de som drømmer om å leve slik. Mellom permene i bladet kan alle vi andre drømme oss inn i dukkehjem fra henfarne tider, der Carl Larsson sitter med akvarell-blokken i vinterhaven mens åtte harmoniske barn leker i dagligstuen der fruen akkurat har påbegynt et nytt broderi. Stort sett kjøper vi våre møbler på Bohus og Ikea, de er ikke håndsnekret i et eksklusivt verksted i Østerdalen. Stort sett handler vi gulvklinker på billigsalg hos Byggmakker, de er ikke omhyggelig håndpresset på et italiensk flisebrenneri. Men Vakre Hjem & Interiør byr på drømmer om noe annet. Inspirasjon til noe utenom det vanlige. Og jeg skjønner egentlig ikke hva som er så galt med det, heller.
Men Miriam er bekymret, og hun er forelsket. Hun har tatt mot til seg og skrevet det som det er: «Jeg skal flytte sammen med mitt livs kjærlighet og han liker slett ikke den romantiske stilen som jeg elsker. Leiligheten bærer tydelig preg av at den kun har vært bebodd av en kvinne, og min indre romantiker har fått fritt spillerom gjennom snart ti år. Det har vært herlig å kunne bestemme alt selv. Hvordan skal vi møtes når det gjelder dette? Jeg er redd det blir en ganske stor stilforvirring og håper inderlig på hjelp«. Redaksjonen gir Miriam vennlig, men bestemt råd om å nærme seg mannen, tone ned den romantiske og landlige stilen og heller tilby ham en litt råere fabrikklook «som ofte tiltaler våre menn«, skriver Lonnie og Vivian i svaret. De ber dem innstendig om å snakke sammen, og sortere og kaste med hard hånd når felleshjemmet skal bygges.
Vi får håpe at kompromisset ble til å holde ut. Så et sted i Norge finnes det kanskje et hjem med overdådig pyntede tyllgardiner. Og et dobbeltdekket Sopwith Camel modellfly fra 20-tallet hengende i taket. Det vil helst gå bra.
