Rundetid

Du kan jo tenke deg selv, hvis du har hele Frogner stadion for deg selv på en onsdag, og kanskje er du åtte år eller noe. Beina dirrer, du kjenner at du står ved siden av Ivar Ballangrud eller Fred Anton Maier eller Bjørg Eva Jensen eller noen.

Og derrr går starten på femtusen, startpistolskuddet gjaller mellom tribunene, og du er først ut i svingen på langsiden, beina glir mykt på stålisen, og du blir klokket inn på en første rundetid på tjueni blank, tiden flyr, du kjenner pusten til Rolf Falk-Larssen rett bak, men du er først, klokka ringer for siste runde, og derrr går du i mål på femtusen, selv om du har gått kanskje tre hundre meter, men det gjør ikke noe, for noen ganger er tre hundre meter nok til verdensrekord, og bak deg ligger de pesende på isen, alle sammen, gratulerer, puster Eric Heiden, du ble for sterk for oss, dette var verre enn Lake Placid i 1980, piper han, og kvelden faller på og du er åtte år eller noe, med kakao i sekken på kortsiden, og aldri skal du miste evnen til å finne på ting i hodet, for det er noe av det fineste i verden.

Nesevinger

Nesevingene dine, vet du. Og gresstrå som ruller i vinden. Gnisser og ruller sidelengs. Noen av dem knekker. Det kommer en mørk flekk i skydekket, en konsentrert gråhet, som slipper ned flere tonn vann på noen få sekunder. Fargene forsvinner. Du blir dekket av et skylag med ulik gjennomsiktighet. Ulik grad av lys. Ulik grad av lukt. Ulik grad av fukt. Det skal ikke mye til for å vippe deg over. Da blir du speilvendt. Ansiktet ditt er annerledes. Det er ikke hverdagen eller festlige lag, det er noe annet. Og du brekker opp i flere deler. Det som ikke er sorg og gråt, og det som ikke er lykke og latter. Men heller ei mørk myr, seint om høsten. Når det er skarpe kanter av is langs vannkantene. Og nesevingene dine.

Finnes også innlest i podkast med lydlandskap.

Jordens opprinnelse

Jeg går barbeint. Barberer meg langsomt, kjenner vårsola tar tak. Dagene med lysegrønt klorofyll passerer gjennom meg, som en vennlig vind av opprinnelighet. Hvor har jeg kjent den vinden før? Var den i en lengsel en gang?

Jordens farger er ikke bare jordfarger. Det er et vell av altmuligheter, selv regnbuens mester ville blitt overrasket over blandingsforholdet. Jeg føler meg i likevekt og i slektskap med opprinneligheter jeg ikke ante fantes.

Og ja. Jeg vet litt om tauverk og fortøyninger. Slitesterk, flettet tamp.

Hvis det er sant, innlest i podkast

Det må være noe med denne fortellingen. Denne uken fikk jeg beskjed om at den nok en gang er i sirkulasjon i det norske skoleverket.

Den ble trykket i førsteboka mi, Det går ikke over, i 2014. Og etter at fortellingen ble kjøpt inn av Utdanningsdirektoratet til avgangseksamen i norsk for videregående i Norge i 2016, har den jevnlig sirkulert blant skoleelever. Det er jeg skrekkelig stolt av, og glad for all kontakt med ungdommer som opp gjennom årene har bedt om hjelp til tolkning, som kommer med spørsmål, forslag til løsninger, og forslag til forbedringer.

Tusen takk til alle dere som tolker og leser og skriver! Og her er fortellingen innlest i podkast for dem som vil høre.